I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Det sa kronprins Håkon i kveld på Rådhusplassen. Kronprins Håkon er en flott leder, han blir en fin konge, han. Ikke til forkleinelse for Kong Harald, men likevel.

Jens Stoltenberg, vår statsleder. Flinke mannen. Han har jammen fått kjørt seg. Jeg vet ikke om han har duppet i bilen på vei hit og dit eller når han får sove eller spise en pølse og en kvikklunsj for å vare enda litt til med hodet opp og bena ned. Men noen sørger for ham, og de jobber bra, det må jeg si.

Eskil Pedersen. 26 unge år. Og sjef. Leder for mange, mange engasjerte ungdommer og i disse dager mange som har falt. En ufattelig oppgave å skulle sørge selv, trøste andre og være leder. Et lederskap han utviser på en brilliant måte. En leder vi kommer til å se mer til.

Det at en nasjon kan stå samlet, samle seg, ta vare på hverandre, leve i et samfunn i åpenhet og demokrati; det krever gode ledere. Det har vi. Vi har flinke, trygge ledere. Jeg følger gjerne.

Og i kveld sto vi samlet, stille, hevet roser i været, klappet og sang. Med et mørkt bakteppe, men det var kjempefint likevel.

Det var så fullt på Rådhusplassen i Oslo i kveld, at vi ikke kunne gå noen rosemarsj.
Det var ingen steder å gå. Vi sto. Og det var helt greit. Det var en fin kveld tross alt.

Til ettertanke.

Takk for en fin kveld, Heidi (som har tatt bildene)