torsdag 28. februar 2013

Uteaktivitetsdag på skolen

Ved frokostbordet i går:
Barn: jeg gleder meg til i morgen
Mamma: hva er det i morgen da?
Barn: Å, mamma (himler med øyene), vi skal jo til Marikollen!
Mamma (som vet de skal i Marikollen torsdag, men har ikke alltid track på når torsdag er): Åja, det blir moro.
Barn: La oss se... hva skal jeg ha med tro... skøyter og akebrett. Kvikklunsj, kakao, supersandwich...
Mamma: Ikke superdupersandwich? (eg. mors superduperfantastiske grillsandwich)
Barn: nei, ikke duper.
(Superduper er med slicet wiener under osten, han ville bare ha duper, dvs bare ost. Den planen utgikk med høye kneløft derimot, da en vanlig matpakke måtte transformeres. Pappaer kan også glemme hvilken dag det er.)

Planlegging på ettermiddagen ble overskygget av en "begynnende ungdomsforbryter" som ligner rent for mye på sin mor... så det ble litt armer og bein på morgenen.
Men alt er med. Også kvikklunsj. Og akebrett med ratt.
For det var ikke gitt beskjed om at aking = rompeakebrett. Men det får skolen og SFO håndtere selv.

Og mor slapper av på jobb med enkel jobbing, kaffe og gleder seg over at det er vaffeldag!




onsdag 27. februar 2013

Nye servietter

En stund siden jeg har vist frem noen servietter nå. Men jeg har vært en tur på TGR og da blir det alltid med noe hjem.
Her er verdens sterkeste mann.
Godt å ha på kjøkkenet, særlig til frokost.
Når man ikke føler seg som verken mann eller den sterkeste.



Så er det nesten vår og snart påske. Er ikke denne servietten passende da? Den kan gå til jul også, det ser jeg nå. Nuvel. Dette var siste hamstringen av servietter. Det blir snart en tur på egnete butikker igjen, det er jo snart påske...!


tirsdag 26. februar 2013

Stilledag

Den migrenetypen to av tre i huset vårt har, er ekstremt slitsom. Det handler nemlig ikke bare om hodepine. Men å leve i tåka, måtte anstrenge seg ekstra for de vanlige tingene. Det kan handle om å være i helspenn dag etter dag etter dag. Med perioder hvor man er helt euforisk. Det handler om overanstrengelse for å huske hvorfor man henter skolesekken eller hva man egentlig holder på med mens man sitter og spiser.

Dette er selvsagt ekstremt slitsomt, du kan jo bare tenke deg selv hva som skjer med musklene i nakken, hodebunnen, ansiktet - hvor utmattet man egentlig blir.
Vi voksne kan styre medisineringen vår selv. Vi slenger på en pille til om vi synes vi trenger.

Med barn er det ikke like lett. Og når det går en uke, det går to uker, raserianfallene hagler og frustrasjonen er til å ta og føle på og alt er bare vanskelig... ja, da trengs en stilledag. For noen ganger er ikke helger og ferier nok. Så heldige vi er som bor i et samfunn som gir rom for ekstra dager med kronisk syke barn. Ellers er han nemlig stort sett frisk som en fisk. Men denne muligheten gir rom for å kunne fungere normalt.

Vi har nok vært litt for strenge. Kan du stå på beina skal du på skolen osv. Men vi må slakke. Vi må se at det trengs en stille dag. For å hente seg inn. Sove lenger, sove midt på dagen, ikke tenke.
På en stilledag er det lov til å lese, spille brettspill, leke med leker, gå ut en tur for å få luft osv.
På en stilledag er det ikke lov til å se tv, spille på nettbrett eller DS, høre musikk.

En stilledag skal være stille.
Hente seg inn. Lufte seg, ta et langt bad.
Det skal ikke være en fridag for å se barne-tv eller spille.
Disse reglene gjelder også for den voksne som er hjemme med barnet. Selvsagt.

Barnet er syv år. Han er allerede flink til å takle migrenen sin. Nå må vi fortsette veiledningen og oppdragelsen i forhold til dette. Han må klare å formidle hva han trenger. Det er ikke sikkert det er det samme som oss - eller hva vi tror. Men et sted må vi begynne. Så får han prøve likt og ulikt og selv vurdere å finne ut av hva som passer for ham.
Vi er på vei.





mandag 25. februar 2013

Frihelg og vinterferie over.

Og hva fikk jeg så gjort av alle de planene jeg hadde for de fire dagene med gutta på ferie og mor hjemme? Jeg hadde lagt listen forholdsvis lavt denne gangen. Erfaringen tilsier at jeg ofte går i lavsjokk... blir litt lammet - og det vedvarer ofte lenger enn jeg synes jeg kan. Man kan jo ikke bare riste av seg plikter og burde og må... dessverre.

Men jeg fikk tatt den største morgenkaffen på Starbucks.
Og jeg mesket meg med sushi til middag torsdag. I sofaen.
Ryddet.... vel... joa, noe fikk jeg gjort. Men migrenetåka tok meg og jeg var rett og slett ikke i stand til så veldig mye.
Fikk ikke en gang til å rydde til vaskehjelpen skulle komme. Så jeg sto tidlig opp lørdag. Hun hadde heldigvis dobbeltbooket seg og kunne ikke komme. Jeg fikk dermed slappet mer av. Skjønt heimen er like møkkete.

Middag med venninner utgikk også. Med slappe kneløft. Hvorfor jeg i det hele tatt var på jobb fredag med sånn migrene, kan man jo spørre seg om. Ut og spise middag var uaktuelt.

Jeg har spist stekt ris og jeg har tatt et langt bad. Jeg har også kastet endel ting.

Her illuderer vi sporty vintersøndag med skistøvlene fortsatt på.
 
Det ble også i det aldeles nydelige påskeværet i går, gjort forsøk på en skitur. Etter fem hundre meter hvor skiene spant som i en Donaldfilm på grunn av smøreutfordringer langt utenfor min forstand... tok jeg kvikklunsjen på solbalkongen og hørte på snøsmelting i stedenfor.


Fint det også.
Kvikklunsj kan spises på øvre balkong også.
Med kaffe, formiddagsmat og en god bok.
 




I natt har det vært stor klump med familie i samme seng.

Godt å få samlet den lille flokken vår igjen.



torsdag 21. februar 2013

Kaffetest Nespresso original vs. Friele kopi

Hermann Friele og hans selskap har laget en kaffekapsel som passer til Nespressomaskiner.
Nestlé og Nespresso er i harnisk, og mens jurister slåss om varemerker og monopol, tenkte jeg at jeg skulle teste.

Hva er viktig for meg når jeg drikker kaffe? At den virker. At den smaker godt.
Det er litt som med vin; jeg forholder meg dårlig til "nyanser av solbær og slik og så jordsmonn". Den er god eller ikke.
Sånn er det med kaffe også.
Men må jeg aboslutt si noe, så heller jeg mot mørk og sterk.
Med Nespressokapsler, så er det styrke 10 som gjelder. Liker godt de med innslag av andre smaker, som nøtter og sånn også.
Så jeg valgte Frieles nr. 10, Piccante.
Esken er lekker.
Kapslene pakket inn i fiolett folie. Lekkert. Men skal man åpne enda en gang?
Selve kapselen er av hvit-gjennomsiktig plast. Ikke innbydende.
Og nå får man altså to stk. søppel. Folien og kapselen. Jeg har nok med at det går en kapsel for hver kopp.
Smaken? Var det virkelig 10? Jeg drikker vanligvis Ristrettoen. Den kommer ut som bedre.
Men noen morgener bruker jeg tre stk espesso i en vanlig kaffekopp. Da kan nok Friele komme inn som et godt alternativ.

Tilgjengelighet er viktig.
Alt man kjøper på Rema 1000 er lett tilgjengelig. Sånn sett greit. Jeg er sjelden i Oslo sentrum og får litt fnatt av disse Nespresso-folkene som jeg tror har gått Nespresso-teaterskolen alle sammen...
Men - hvis jeg bestiller kapsler på nett hos Nespresso rundt lunsj, eller på ettermiddagen... så er de faktisk på mitt postkontor neste morgen. Så hvor tom rekker man egentlig å bli?

Har Nespresso lov å sutre over at andre lager kapsler som passer deres maskin?
Jeg synes nok ikke det. Dessuten tror jeg det kommer til å selge flere maskiner.
Kommer jeg til å kjøpe kapsler på Rema flere ganger? Mulig.
Foreløpig liker jeg originale kapsler best.


onsdag 20. februar 2013

I morgen...

 - skal jeg ta morgenkaffen på Starbucks på Gardermoen
 - skal jeg meske meg med sushi til middag
 - rydde på arbeidsrommet i fred og ro

i overimorgen
 - skal jeg utforske noen nydelige butikker jeg aldri får tid til å besøke
 - skal jeg spise deilig middag med gode venninner
 - kjøpe noe pent å ha på til en fin anledning i mars

Foto: Hageselskapet.no
i helgen skal jeg
 - være ute av huset mens det blir vasket.
 - kanksje sjekke ut ny kaffesjappe i Lillestrøm
 - spise eggfliedlice til middag mens jeg sitter i  sofaen og ser meningsløs tv
 - gå en lang skitur uten å tenke på noe jeg skal rekke
 - kjøpe friske blomster
 - ta et langt bad
 - kaste masse skit jeg helt uten grunn har samlet på


Jeg har en mann og en sønn som skal på vinterferie til folkene sine på andre siden av vannskillet.
Huset skal være tomt i fire dager.
Alt dette kan jeg gjøre selv om de er hjemme.
Mye av det ville jeg gjort selv om de var hjemme.
Men jeg skal gjøre det helt for meg selv.
I tomt hus.
Og det skal bli så godt.

Hva gjør du når du er alene hjemme?





mandag 18. februar 2013

... å fysjameg å fysjameg...

Uoppdragne folk er det en del av rundt omkring. Jeg er ikke 87 år og oppgitt over ungdommen nå til dags. Jeg er i førtiårene og regelrett sjokkert over enkeltes manglende evne til normal, god oppførsel.

Noe som virkelig får frem sinna-Siri, er avbrytelser. Jeg har aldri tillatt barnet mitt å henge på meg og snakke mens jeg står og snakker med andre. Han har alltid fått beskjed om å vente til jeg er ferdig.
Det følges slett ikke alltid, selvsagt gjør det ikke det. Men jeg forsøker i hvert fall å lære ham.

Voksne, derimot, kan jeg liksom ikke påta meg å oppdra. Ikke at jeg ikke har lyst. Jeg opplever stadig at jeg for eksempel står i en samtale med noen, og så kommer det til noen andre og begynner å prate med den jeg snakker med, og da gjerne om noe annet. Før de overhode har hørt hva man faktisk står og snakker om. For det kan jo godt hende at man tar del i pågående samtale, og om den dreier i en annen retning, det er selvfølgelig helt ok.

Noen ganger blir jeg bare sur og sier hadet og går, andre ganger blir jeg faktisk sint inni meg. Jeg synes det er så forbanna uoppdragent og uhøflig. Så tenker jeg at det kanskje ikke er så rart at unger i dag ikke kan vente.


søndag 17. februar 2013

Universal eplesaus

Jeg hevder denne eplesausen går til alt:

Skjær noen sjalottløk i biter

Et par, tre sure epler


Ha oppi noen desiliter hvitvin og kok opp og la småkoke en stund.


En desiliter fløte eller så, has opp, la småkoke mens du har oppi noen smørterninger.


Her har du en god basis. Vi skulle ha denne sausen til bakt laks og torsk. Da hakket jeg dill og smakte til med salt og pepper.






I dag blir det andeconfit. Jeg skal bruke samme grunnsaus, men i dag blir det rosmarin som krydder. Andeconfiten serveres med forvellet spinat og ertebelger, så det tror vi skal passe.

Denne kan også brukes som pastasaus; bittelitt meljevning for å tykne litt, og så ha i frisk basilikum og revet parmesan eller mozzarella.. 

En oppskrift kan følges slavisk eller anses som et forslag.
Her er den opprinnelige oppskriften jeg fant som jeg slurveleste litt, og dermed ble den som den over. 

Ovnsbakt Seafraiche fjordlaks med eplesaus og et par potetbiter.

fredag 15. februar 2013

Kroppskunst mot kreft vol. lll




Da var det gjort. Jeg har stilt kroppen min til disposisjon og er nå ikke lenger "jomfru" med bare "blanke ark". 


Stedet ble på underarmen, på oversiden, ganske langt opp. Den ble litt større enn jeg trodde, men jeg er svært fornøyd. Motivet "går til alt" og jeg synes Glenn var flink. Det var ganske vondt.

Gjør jeg det igjen? Kanskje...? Neste års dugnad?









Dagen i dag - og i går

Noe redusert bemanning i heimen men mor bragte hjem kjærlighet i form av sjokolade.
Det ble med hjem to esker.  



Den siste måtte kvalitetssikres. Så klart. Og etterhvert ble den andre overlevert til kjæresten.
Som vartet opp med et lys-tegneseriekort med en veldig søt sang. You get me... nemlig.

Og som en kombi til morsdag og Alle hjerters dag, får jeg en skikkelig officepakke til min nye Windows 8-pc. Det er løøøøv.

Kvalitetssikring av påskeeggene vil fortsette i kveld, tenker jeg.

Etter et besøk på Odins merke i Lillestrøm.

I dag er dagen! Jeg gleder meg og er veldig spent.

 
 
 
 


onsdag 13. februar 2013

Svenske Hollywoodfruer


Neste gang du klikker i vinkel, Gunilla, (hvis du får lov å være med på en sesong til), kan det være lurt å telle til tre og huske på at du blir filmet.


 

Ellers var høyepunktet i sesongsavslutningen, Maria og Mindy på høye hæler over gresset, jagende etter hver sin polvott med rosa dusker på ørene. Man må jo bare elske dem.

Men Gunilla tenker jeg vi har sett ferdig.

mandag 11. februar 2013

Kroppskunst mot barnekreft vol ll



Det nærmer seg. Fredag skal jeg stille kroppen min til disposisjon for å bidra til den stoire dugnaden; Kroppskunst mot barnekreft.

Spørsmålet nå er; hvor?
Hvor skal jeg få tatovert en blå øyenstikker eller et ugle-hjerte?

Ankelen, sa min lite engasjerte mann. Er ikke det litt kjedelig? Og jeg ser den jo ikke selv. Det er dessuten der jeg pleier å slå meg løs med henna og lime-på-tattiser om sommeren.

Jeg tenker underarmen, men på over- eller undersiden?

Overarmen har en tendens (har jeg registrert) til å skifte fasong og størrelse og sprett i huden.

Hva med oppå skulderen? Blir det hud-sig der også?

Hvor er det vondt og hvor holder det seg fint lenge?




onsdag 6. februar 2013

Svettelukt på trening

 
I dagens VG står det om en kar som er blitt kastet ut fra treningssenteret pga. kraftig svettelukt.

For det første; jeg forstår han synes det er ydmykende og kjipt.


For det andre; tusen poeng til treningssenteret som tar tak i dette.

Jeg har trent mye opp gjennom årene og noen ganger må man selv gå et annet sted for å kunne puste.
Dette er et typisk problem de fleste av oss ikke tør eller ønsker å nevne til naboen, en kollega eller en venn. Svettelukt og dårlig ånde er såre tema.
 
Men jeg kan komme med et tips, mange kanskje ikke tenker på. Vi har alle av og til tøy som kommer ut av vaskemaskinen ferdig "sure". Det hjelper ikke hvor såpevasket og dusjet du er, får du på deg et slikt plagg, har du tapt. Særlig kan dette skje med teknisk og syntetisk tøy (treningstøy) - og spesielt hvis man bruker skyllemiddel. Teknisk tøy skal ikke vaskes med skyllemiddel, da tettes porer og hindrer lufting.
 
Når skaden først har skjedd, hva da? Du trenger slett ikke å kaset tøyet, bruk eddik.
Legg tøyet i en bøtte med eddikvann over natten (mye eddik), så vasker du det vanlig og vips, er lukten borte.
 
Jeg vet ikke om dette er grunnen til at denne mannen luktet grevling, men jeg vet og har erfart at dette kan være en årsak til et uskyldig, letteløselig, men akk så illeluktende problem.

Eddik er vidundermiddel, har skrevet om det før, det kan du lese om her.
 

tirsdag 5. februar 2013

Oi, vi har husdyr... eehh.. nei, lusdyr...faen og!



Ja, så var det vår tur. Det vi har fryktet siden vi fikk barn i barnehage og på skole. Det man bare leser om i romaner fra en tid der alle hadde det og det var definitivt ikke overklassen...
Lus.

Vi har hatt noenlunde regelmessig sjekk etter at nær slekt ble rammet her på nyåret. Men trodde vi hadde gått klar. Selvsagt hadde vi ikke det.
Så sist uke ble det en bråstart en morgen da vi måtte til mormor og lusevaske før jobb og skole. Hun hadde middel. Og vi har for tiden ikke noe bad, dvs dusj.

Linicin er ekstremt oljete. Krever mange hårvask etter behandling.

Skolen ble varslet og jeg visste at med en gutt som kryper inn til mamma av og til om natten, så kunne jeg ikke, ikke være smittet. Har far fått det? Med barbushår? Not. Men ble kuret likevel. Alle vi omgås i hverdagen har fått beskjed. En kjip beskjed å gi...

Vi vasker lusekammer. Heller over kokende vann i en kopp. De tåler ikke 60 grader.
Vi har vasket sengetøy, lurer og kosedyr har fått sover på terrassen i mange mange minus.
Håper vi er kvitt faenskapen. Vi fortsetter å gre og gre og gre med lusekam. Dyra kan nemlig gå i dvale/besvime av middelet og så vekkes til liv igjen. Det vil vi unngå. Da må evt behandling gjøres omigjen etter 8-10 dager.

Jeg fikk mindre panikk enn jeg trodde. Jeg har ikke drømt om rare ting som spiser opp hjernen min og sånn. Dette kan skje de beste - hvilket vi jo er... hehe.

Men sjekk av barn en gang i måneden, er det Folkehelseinstituttet anbefaler.
Jeg ser poenget nå.

Her kan du lese om hva Folkehelseinstituttet skriver.


mandag 4. februar 2013

Kroppskunst mot barnekreft vol l


Fra nettsidene Kroppskunst mot kreft:

Den internasjonale barnekreftdagen er 15.februar – Barnekreftforeningen skal ha stor markering denne dagen. Det er dagen det storprofileres at de har blitt BARNEKREFTFORENINGEN (de heter Støtteforeningen for Kreftsyke Barn enda). 

Her stiller altså tatoveringsstudioer og tatovører (heter det det?) opp av sin egen tid og bruker materiell de betaler for selv, opp for den kommende Barnekreftforeningen.
For 500,- får du en tatovering - pengene går direkte til innsamlingen.
Dette er et annerledes og et helt fantastisk tiltak.
Mange av oss kjenner noen som rammes av kreft - eller vi rammes selv. Det er slemt nok.
Barnekreft er enda slemmere, mer tragisk og ufattelig grusomt mot dem som rammes.
Jeg har skrevet om Maja tidligere. Det er vondt og det er nært.

Men tilbake til tatovering... for pyser som meg som lenge har lyst på en tatovering, er dette et spark i rompa, hva gjør man ikke for et godt formål? 

15. februar klokken 1530 har jeg en avtale sammen med en god venninne.
De gjenstår å velge motiv, men det er flere jeg har lyst på, så det skal gå greit.
Plassering er også et tema...
Kommer tilbake til dette.

Finn et studio i nærheten av deg og kjøp en tattis for en god sak du også!



fredag 1. februar 2013

Grunnlovslogo


Logoen for Grunnlovsjubileet er offentliggjort. Jeg er svært glad for at jeg ikke er en fremadstormende designer som må forklare hvorfor jeg ikke liker den.
Jeg kan tillate meg å bare konstatere at jeg ikke gjør det.

Designprogrammet rundt, det lille jeg har sett, liker jeg. Men de barbapapabokstavene og det kalde, blå hjertet med hakk i, liker jeg ikke.