onsdag 24. april 2013

tirsdag 23. april 2013

Ismaskin - stang ut

Jeg og poden kjøpte oss altså ismaskin. Jeg hadde store forventinger. Ble jazzet ned av nære folk som sa det bare var tull og det funket ikke. Andre nære folk sa at om bollene var kalde nok så funket det.

Ok, i helgen satte vi i gang. Bollene hadde stått i fryseren i votter og vinter og var klare. Det som skulle bli is, var pisket sammen og klart.

Og her vil jeg smette inn med noe som varmer et "lage mat fra bunnen av"-hjerte. Når vennen som høytidelig var innkalt for å bivåne dette mirakel, sier etter jeg har hatt i vaniljefrø "Å, er det derfor det er sorte prikker i is noen ganger!" Ja, gutten min, det er derfor. Og nå vet du og kanskje dette kan spore dere pøbler til å finne ut mer.
Nuvel, tilbake til ismaskinen.

Vi helte inn, nøye oppmålt mengde. Den surret og gikk. Vi tok tiden og fant frem strøssel og andre godsaker.
Og så var den klar.

Inne ved "røreren" var det is. Kunne blitt hardere om den hadde gått lenger. Men det var is. Veldig lite is, det ble en klatt på hver bare. Ytterst langs bollekanten var det et tørt, hardt lag med is som ikke var mulig å få tak i før det smeltet helt. Det var akkurat som om røreren ikke nådde helt ut til kanten.
Vi hadde tatt frem to boller, så det ble en klatt til på hver gutt. Og isen smakte godt den. Men det stoppet der.
Det hadde også tytt noe ismasse veldig nærme hullene inn til motoren. Ikke fikk jeg gjort det rent, og jeg tenker at når det tyter enda litt til, så går det inn i motoren.

Å ha ting i huset som ikke funker, gidder jeg ikke. I tillegg koster noe sånt faktisk endel penger... Så en oransje elektrokjede med 30 dagers åpent kjøp, passer greit.Den fungerte ikke som den skulle og da leverte jeg den tilbake.

Det var ikke feilvare, litt feilkonstruksjon kanskje?

Noen som har noe tips til en god ismaskin?

Anbefaler ikke. Uansett hvor lekker den er og passe bortstablestørrelse.




lørdag 20. april 2013

Et eget fellesskap en lørdag morgen...

Det er ikke ukehandlerne som er på Rema lørdag morgen kl 08. 

Det er de - og jeg - som kjøper en slik:

 - og et slikt:


Kanskje man burde ukehandle? Eller i det minste planlegge litt.

På den annen side, det funker vanligvis. Det er lenge siden vi brukte juleservietter på do og vi pleier å bake brød. Men noen ganger så er det bare sånn det er.

torsdag 18. april 2013

Det våres i skogen og mor tusler tur

Mens kiden er på trening, benytter jeg meg av anledningen og tusler meg en tur langs lysløypa for å se om det våres, om det går an å gå tur der nå når skisesongen er over.


Lave støvler gikk på den harde restesnøen som lå der med barnåler på. Høyst fascinerende å se dagsferske skispor oppover. Møtte også en sykkel. Ja, her er føre for noen og enhver.

Fin tur, men tungt å gå på 1 cm rå snø oppå is. Litt søle og veldig mye vind. Men litt frisk luft på ettermiddagen gjør godt.







onsdag 17. april 2013

En kulturell ettermiddag med god spis

På skolen, eller på SFO hos oss har vi veldig flinke folk. Hvert år starter de på høsten å forberede årets begivenhet, nemlig kunstutstilling.


Fra høsten av jobber ungene med kunst- og håndverk. De mekker og maler og former og hekler og jeg vet ikke hva. I tillegg øver de på sanger og dans.

Vi henter kidsa, beundrer de ulike kunstverk, kjøper kaker og pølser, wraps og kaffe. 

Så er det fabelaktig underholdning og all ære til musikklærere som klarer å få fire klassetrinn til å synge som et vakkert og samstemt og fargerikt barnekor.
Ulike grupper med dans og tromming og annet, sjarmerer alle.



Da vi kom hjem, ble det et enkelt aftensmåtid... mmm... nam:
Mozzarella og cherrytomater sprinklet med sitronolje, basilikum, serranoskinke og egg. 
Så enkelt. Så godt.


tirsdag 16. april 2013

Små grep

Det er ingen vei utenom. Her må man gjøre noe for å ikke bli lilla i trynet bare man skal plukke opp noe fra gulvet. (har man en andreklassing i prepubertal trassalder, er det av og til endel å plukke opp fra gulvet).

Som tidligere og mangeårig treningsinstruktør, kan jeg "alt". Jeg kan min fysiologi og anatomi, jeg vet jo at en hel pose Anton Berg marsipanegg til halv pris på Rema ikke er bra.
Det å vite hva som er riktig og galt, betyr ikke at det bare er å etterleve.

Men noe må gjøres. Og jeg starter med de små grep. Kari Jaquesson sa en gang så klokt at hver gang man putter noe i munnen, så tar man et valg. Det betyr blant annet at du for hver operamint tar et valg. Ikke at valget er tatt bare du åpner posen.
Så her gjøres små grep, så øker vi på etterhvert.

Utfordringene til et bedre liv i god form er mange, men det skal gå bra. "Kom i form" er etiketten min på dette, følg med, følg med...

Hva er din største utfordring i hverdagen?
Gå trappen?
Komme deg på trening?
La være å spise hele sjokoladen?


Ikke meg.


fredag 12. april 2013

Endelig helg!

Vi går inn i helgen med lengsel. Det har vært en voldsom uke, både for store og små, det skal bli godt å lande litt og se tomt ut i luften.
Eller ikke for det... det skal da gjøres litt. Hyggelige ting.
I dag skal jeg ut på middag med fine folk.

I morgen kommer en vaskeengel, mens vi kjøper bursdagsgaver og kolonialvarer til en pai med blåmuggost og serranoskinke...


...som skal etterfølges av hjemmelaget is. Jeg og arvingen har nemlig kjøpt oss ismaskin.
Det kommer det en egen post om etterhvert. 

Vi skal se Hobbiten alle sammen. Filmkveld, skikkelig.
Og så tror jeg det var nok (planlagt) aktivitet denne helgen.



Det er også godt å tenke på det man slipper å gjøre.
Jeg skal ikke forberede meg på JB-konsert.

Og jeg skal ikke slippes ut i en tynn wire fra toppen av Holmenkollen. Det gleder jeg meg mest over egentlig.

Hva skal du gjøre i helgen - eller ikke?

tirsdag 9. april 2013

Sprøyte! Vondt eller ikke?

Så er tiden kommet. Det er vaksinetid for syvåringen. Vaksinen skal tas på skolen og vi har skrevet under alle papirer og bekreftet at ingen voksen skal være med. Tenker det blir stas for en helsesøster å håndtere 50 andreklassinger som hausser hverandre opp og hyler ut om hvor vondt det gjør. Å skremme hverandre gir sto glede. Husker selv fra de skremmende køene på skolen selv; den til tannlegen, pirquetprøven og sprøytene...

Min gutt har allerede fortalt meg at han er rreeeddd og "kjenner stikket allerede".
Jeg sa til ham at denne vaksinen har han fått før og at det går helt fint og han trenger vel ikke ha med en voksen?
Han får ikke det, men hjelper det med et kosedyr, for all del. Vår erfaring er at jo lenger unna foreldrene er, jo bedre er det. På legevakten satt vi stille i et hjørne, da fikk han roet seg ned så legen kunne mekke sammen kuttet i hodet.

Men; er det vondt å ta sprøyte? Jeg synes det. De gangene min sønn har tatt det, har han syntes det. Faren hans synes det. Ikke uendelige smerter, men det er vondt. Vondt i form av et stikk (som kan sprenge litt) og det kan svi.
Så når han nå skal ta sprøyte, sier vi at "ja, det er et stikk, det kan gjøre litt vondt med en gang og det går veldig fort over".

En kollega er helt uenig med meg. Hun hevder kategorisk overfor sitt barn at det ikke er vondt å ta sprøyter. Ja, det er det stikk og det svir og sånn, men det er jo ikke vondt.
Jeg synes det er flott å avdramatisere det hele, men hva hvis denne ungen synes det er vondt? Fratar man ikke da retten til å synes det er vondt eller kjipt? Kan vi, også overfor unger, bestemme hva andre føler?

Hva sier du til dine barn? Og hva synes du om å bestemme om andre har vondt eller ikke? (for å sette det på spissen)


Informasjon om barnevaksinasjonsprogrammet - 7-8 år.


mandag 8. april 2013

Hverdag igjen - liv og død

Ja, ikke før hadde vi avviklet ti dagers påskeferie, før vi måtte ta turen over fjellet for å få en kjær farmor/oldemor i bakken. Det er alltid hyggelig å treffe slekt og venner. For sønnen vår er det spesielt viktig, siden dette er folkene hans og de er til hverdags langt unna.


En begravelse er nå engang en begravelse. Denne var pen og emosjonell og syv år sang av full hals i kirken - på salmer ingen egentlig kunne. Han leste teksten og sang i vei på en egen melodi. Og jeg, og fler med meg, er overbevist om at oldemor smilte godt og var stolt.

Første skoledag tilbake og vi får vite at en klassekamerat har lidd et voldsomt tap. Så nå er vi i beredskap på å svare på spørsmål om liv og død, om vi kommer til å dø og hva som skjer etterpå. Skjønt, hva som skjer etterpå, har min søndagsskolegutt klart for seg... 

Det er en virkelighet der ute, som også barn må ta innover seg. Og ikke skal vi dytte på ham tristhet og sorg. Har han spørsmål, kommer det nok. Skulle det bli bekymring for at også han kommer til å miste en mor eller far  (bank bank, må Gud forby), må vi forsikre ham så godt det er mulig, at det er mange mennesker her i verden som er glad i ham og vil passe på ham. 











tirsdag 2. april 2013

Stjeling og eller snuskete oppførsel

Da jeg i påsken tok med barnet til Folkemuseet, var pannekakesteking en av aktivitene vi slo til på. Man betaler en grei pris for i det hele tatt å entre museet, senere betaler du for slike ekstra aktiviteter som eggemaling, kjøring med hest og vogn - og pannekakesteking. Nå er vel denne type kultur ikke den som får mest over statsbudsjettet så jeg synes det er greit.

20 kroner kostet pannekakestekingen. Da skulle barna ta en full øse og steke en liten og tykk pannekake som de etterpå kunne ha syltetøy eller sukker på. 


Min pannekakegutt stekte tre stykker, så noe billig affære var det ikke. Nå var hele turen en kompensasjon for noe vi ikke kunne gjøre denne dagen, så jeg var slapp med myntene, det skal sies. Ellers hadde jeg vel vært mer på niste i sekken og steking av en stykk pannekake hadde vært nok. 
Men ok...

Mens han var i gang med sin tredje pannekake, kom det inn en mor med noen unger. Hun kommenterte høylytt at 20 kroner for en liten pannekake var kjempedyrt. Da den stakkars museumsvakten i form av en søt jente med tørkle på hodet snudde ryggen til, helte hun oppi to øser i pannene til barna sine. Vakten så henne selvsagt og hyggelig gjentok høyt at "en øse i hver panne, det skal være små og tykke pannekaker". Barna til denne damen reagerte med "ja, det kostet jo penger for å komme inn her også" og synes tydeligvis morens snuskete oppførsel fint lot seg forsvare.

Heldigvis fikk ikke min sønn med seg dette. Jeg hadde virkelig slitt med å kunne svare på hans spørsmål om dette (for han hadde hatt spørsmål) uten å være spydig og sette damen på plass.
Man kan mene hva man vil om at ekstra aktiviteter koster ekstra penger. Men det spiller da ingen rolle. Det går jo an å si nei? 

Det opplyses riktignok ikke på nettsidene at dette og eggemaling etc. koster ekstra. Men det er fin informasjon når man betaler inngangsbillettene.
Uansett; dette er stjeling og ikke ok. Og å stjele foran barna og rettferdiggjøre det; det er bare nedrig.

Hva synes du?