Men som forelder har man endel idealistiske tanker og meninger som man vil holde. Samtidig vil man ikke oppdra annerledesbarnet heller. Det er en hårfin balansegang, synes jeg, og man må i hvert fall ta i bruk rådet fra alle foreldre til alle andre foreldre; velg dine kamper.
I år klarer vi ikke å legge dette over på nissen. Vi må derfor ta stilling til hva vi gjør. Vi synes begge at godteposer i barnebursdag er noe ordentlig tøys, av flere årsaker.
I tillegg til det de da får i seg i løpet av to timer, så skal de altså ha med seg mer hjem. Og det skal ikke ligge i en simpel matpakkepose. Nei, godteposer er en egen industri. Og det finnes med prinsesser og biler og svamper og edderkoppmann og jeg vet ikke hva. For ikke snakke om alle disse mer designvariantene som finnes i Blogglandia, av gode mammaer som lager eller vet om en i USA man kan importere fra til en rasende dyr penge.
Og oppi disse, bevare meg vel, aldeles flotte posene, skal det godterier oppi.. Og dagens femåringer lar seg ikke avspise med en rosineske. Det skal være smurfepastiller og gummidyr og innpakkete sjokoladekuler. Og siden ingen barn er like, så skal det være noe for enhver smak. Eller man vil begrense godteriet med sukkerargumentet og legger nedi en fløyte eller en annen liten leke av noe slag. Er ikke idéen med bursdagsselskap at bursdagsbarnet skal feires, og eventuelt motta pakker? Skal gjestene også ha noe? Det er stas å få godteposer. Også for vår sønn som hylende begeistret kommer hjem med en pose uten noe som helst han kan spise fordi han ikke liker godteri og med en fløyte laget på ondskapens hotell som må beslaglegges umiddelbart av helsemessige årsaker.
I vårt hus er vi svært skeptiske. Men som sagt, hvem vil oppdra annerledesbarnet? Vi tenker, vi voksne og mens vi spiser smurfepastiller (som barnet ikke vil ha og som det etterhvert har samlet seg opp betydelige mengder av) så resignerer vi vel i forhold til dette og lurer på hvem som kom på den idéen i utgangspunktet.
Her er et eksempel som har tatt helt av da. Skikkelig gavepakker til alle gjestene. Men en god idé var det å la barna plukke fra skålene oppi posene selv. Hm - noe å tenke på.
No er eg ferdig med dei store barneselskapa, men hugsar at det var litt prestisje i desse snopeposane, men også i heile regien på selskapa...!
SvarSlettIkkje lett å skille seg ut med å forsøke å gjere noko nytt og annleis..
Viktig å ta dette opp til diskusjon, synes jeg. Jeg begynte med sjokolade, rosiner og kjeks. Etterhvert er det blitt smågodt. Har ei venninne som har gjort meg bevisst på at mye smågodt inneholder uheldige fargestoffer.
SvarSlettJeg har også sansen for godteskåler. Men hva skal oppi?
Huff disse posene, ja. Vi holdt også stand lenge. Men til slutt resignerte vi. For alle hadde jo disse posene. Det ble nærmest nedtur å skulle ha bursdag uten å sende med gjestene godtepose hjem. Våre unger spiser veldig lite smågodt, så godteposen er først og fremst til glede for mor og far i huset. Men herlighet, det viktigste er at de ikke går tomhendt hjem, må vite! Skjønn det den som kan.
SvarSlettEldstejenta var forresten i et bra selskap for litt siden. Hun er 8 da, og driver med addisjon og subtraksjon (det heter jo ikke pluss og minus, for all del) på skolen. Så moren i dette selskapet hadde kopiert opp lekepenger med bilder av jubilanten. Det var sedler av ulike verdier. 1 krone, 5 kroner og 10 kroner. Og så "solgte" hun pizzastykkene, glass med brus og saft, godterier og så videre og så videre. Ungene ble så godt utstyrt med "penger" at de hadde med seg hjem. Poenget var å handle, og å regne. Og de syns det var kjempeartig! Et tips til bruk ved en senere anledning :-)
Jeg er enig med deg: Det blir mye. Samtidig er det jo ikke lett å være annerledes på vegne av barna. Forrige bursdag hadde vi kjøpt godteposer, men vi endte med ikke å dele ut fordi vi rett og slett glemte det. Det skjedde så mye hele tiden at det forsvant, og jeg tror ikke mange tenkte over det.
SvarSlettJeg har hørt at foreldre har avtalt slike ting på foreldremøter, og det er noe jeg gjerne vil være med på når den td kommer:-)
Kjenner godt dette dilemmaet.
SvarSlettHer er noen av mine råd:
For det første - hold igjen. Ingen toåringer forventer pose. Stort sett ikke treåringer heller. Vent vent, vent. Det er vi voksne som innfører alle greiene, vi må ikke pøse på med alt fra de såvidt kan gå...
Godteskål på bordet - eller en felles godteskatt som finnes og deles er en mulighet. Ellers så er det "godteri" nok i kakene også...(her kjører vi stort sett muffins + en stor is pyntet med bær og sjokolade, det fungerer mye bedre enn de staselige slott-traktor-sjørøverskip-sjokoladekakene som er masse arbeid og bare blir røvet for non-stop og ellers ikke spist... - men nok om det...)
Til Storebrors bursdager har vi hatt en del ganger en pose med (hjemmepoppa) popkorn til hver på slutten, mens vi setter på litt Donaldfilmer eller lign. på vår mikroskopiske tv, så alle roet seg før henting.
Til snuppas bursdager har det ofte vært veldig enkle "skatteposer" - med noen klistremerker, en morsom blyant eller lignende - og "ca to seigmenn". Slikt smånyttig småtull får en på Nille eller Søstrene Greene til veldig få kroner, mindre enn godterivarianten i hvertfall. Sett navn på posene på forhånd, så får alle med sin hjem.
Uansett - hvis en vil dempe godteposejaget i nabolaget så må en prøve å holde igjen litt selv, - og så snakke med andre foreldre.
Takk for gode tips og meninger.
SvarSlettDette er en femårsbursdag og poser forventes fra bursdagsbarnet. Vi har ikke hatt det før. Har aldri vært noe tema og nå ble det nevnmt som en naturlig del av bursdagen hans. Uten at vi har bekreftet det så kjenner jeg at det blitt like naturlig som brus.
Kaker er ikke unger så interessert i, er nå min erfaring. Potetgull og saltstenger derimot...!
Jeg har snakket med fler og alle er i og for seg enige...
Ja, man kan finne andre ting enn godterier, men hvorfor skal man FÅ noe når man går i bursdag? Det forstår ikke jeg. Skal de bli poser, så setter vi ikke frem skåler i forkant, så enkelt er det.
Kanskje man skal ha skålene i gangen og så får de med seg en godt i hver hånd når de går bare... vi får se.
Ellers blir det full disco her - gutten min vil ha dansebursdag ogd et skal han få, så det er nok å holde på med. Vi har hatt bursdager fra ettårsdagen og aldri noe problem å få to timer til å gå! Vi gleder oss!
Jeg holdt også lenge stand mot godteposer. Men så blir det gjerne til at man gir etter... ;o) Er forøvrig ferdig med barnebursdager nå, så ett problem mindre!
SvarSlettForøvrig synes jeg egentlig mange foreldre er annerledesforeldre, jeg. Jeg var iallefal ikke så bevisst i småbarnsårene som jeg synes mange er nå. :o)
Jeg har klart å styre unna! (Sjøl om jeg kjente et lite stikk en gang en av gjestene ble henta, og det første han sa til foreldrene var "Vi fikk ikke godtepose!")
SvarSlettMen vi har hatt godter, altså, enten i skåler, eller som massiv pynt på bord og kaker. Vi har også hatt fisking av godtefisker og godtekrokodiller. Så de har da fått sitt. Men jeg er imot dette med egne godteposer. Det blir så voldsomt. Noen putter jo oppi små leker og greier. Altså, det er jo en flott tanke, men det har noe med hvor man legger lista.
Tror ikke du skal frykte "annerledesbarnet". Som Heidi sier, er det mange av dem;)
Hei, takk for hyggelig kommentar hos meg:-) Godteposer ja..et tilbakevendende tema. Jeg har tenkt litt som deg, at vi ikke vil være annerledes men at det egentlig er tull. Det vi har sett er at godteposene flere ganger nesten har blitt glemt, vi har kommet på det akkurat når unge nummer tre blir hentet og begynt å dele ut ved døra. Sist bursdag, da datteren ble 7 droppet vi hele posen og ingen etterlyste den. Så jeg tror det går litt over av seg selv når ungene blir større. Egentlig synes jeg det er litt koselig at gjestene får med seg noe, men det behøver ikke være godterier - f.eks en sånn såpebobledings var det mest populære i posene ett år. Skulle ellers gjerne vært i den bursdagen du linket til! Lykke til, hjertelig hilsen Hanne.
SvarSlettHei. Jeg er for så vidt enig med deg, men samtidig mener jeg også at barnet mitt (ditt) ikke blir annerledes, de blir egne individer med egne meninger som de tør stå for. De oppdras av foreldrene, og godtar veldig ofte det de blir lært hjemme.
SvarSlettJeg har tidligere vært gjennom en diskusjon med min nå seks år gamle sønn om film - Supermann og Batman og sånne (for meg) voksenfilmer. Alle de andre i barnehagen har filmene, og de har tv på rommet og null kontroll fra foreldrene. Disse filmene er ikke ment for treåringer (som han var den gangen), og det gir jeg også klart uttrykk for. Han får ikke se dem hjemme, og aller helst ikke borte heller. Så er jeg en lang stund redd for at de andre barna skal erte ham, når de forstår at de ikke får se disse filmene når de er hos oss. Men - det viser seg at alle aksepterer det, at hjemme hos oss er det ikke film, og det går helt fint.
Det samme forsøker jeg med disse godteposene. Jeg forklarer at det er ikke nødvendig å gjøre det samme i alle bursdager, hos oss gjør vi det sånn og slik, og jammen er han ikke enig i det og! Og han tør å si det høyt.
Jeg blir veldig stolt da, og så kan heller vi kose oss med noe ekstra når alle de andre er gått hjem. Jeg er nemlig en mamma som er ganske takknemlig når gutta kommer hjem fra bursdag uten pose full av sukker og e-stoffer :-D
Jeg er veldig enig med Dragemamma. Vi gjør ting forskjellig i forskjellige familier. Vi er alle "annerledes" - og det er ikke galt mot ungene at vi står for noe som foreldre. Vi gjør ulike valg. Noe synes vi som voksne er viktig - noe er mindre viktig og kan bli litt som det blir.
SvarSlettMen jeg tenker at en må jo velge - hvis det er noe en er veldig i mot ( - som godteposer eller film for unger som er under aldersgrensa, eller at unger skal få kjøpe seg en dings hver gang en er på butikken... - eller noe sånt), hvis en er veldig i mot noe, så får en jo gjøre valg basert på det. Hvis en derimot synes at det er jo ikke så farlig - og hvis ungene gjerne vil så får de vel ditt og datt - så handler en vel basert på det. En får velge det ene eller det andre.
Og synspunkter kan endre seg underveis. I mange saker er det slett ikke farlig å forandre mening. Verden verken går til grunne eller reddes av en godtepose mer eller mindre. Kanskje en skal kjempe andre kamper...
Lykke til med en helt sikkert super bursdag, Siri
Her i huset er det null godteposeutdeling i bursdagsselskapene våre. Ikke godteri på bordene heller, derimot hadde jeg mange skåler med oppskåret frukt og det var stor suksess. Disse posene man deler ut, det går jo an å putte andre ting enn godteri oppi, hvis man absolutt vil ha dem. I et bursdagsselskap vi var på for ikke lenge siden, fikk barna såpebobler i posen. Stor jubel. Går også an å ha feks sånne "brikker" som blir vaskekluter, små såpedyr, ballonger, osv i posene. Men det er bare hvis man absolutt MÅ ha dem da. Personlig synes jeg de er noe stort tull... ;) Den særeste opplevelsen var et annet bursdagsselskap der foreldrene til bursdagsbarnet til og med hadde skilt mellom "jenteposer" og "gutteposer"! For de gikk jo ikke an at guttene fikk rosa godteri. ???! Da ble jeg stum. Og sjokkert.
SvarSlett