Det blir aldri riktig sånn da. Vår unge er like kvikk og nysgjerrig som alle andre unger. Han hører ikke etter noe bedre eller dårlige, og han har sine ting som de vil jobbe med. Verken mer dramatisk eller spennende enn andre barn. Det vi snakker om, er det barnehagen kaller forbedringsområder. (De kaller det det, isteden for å sette fingeren i øyet på foreldrene og fortelle hvilket område gullungen er ubrukelig på.)
Foreldrenes konklusjon etter samtalen blir også denne gangen at vår elskede sønn har det maks i barnehagen. Noe som beroliger oss siden vi nå har valgt å institusjonalisere ham - som nesten alle andre i dette landet - fra han var 14 måneder. Han er fortsatt unik. Han har sine styrker og svakheter, sterkt preget av mors og fars styrker og svakheter. Han er uansett vår nummer 1 - den beste snartfem i hele verden!
Barnehagen er en trygg tilværelse. Neste år er det alvor og med 4 voksne på 70 unger på SFO gjelder det å sette fart på oppdragelsen, klepåevnene - huskeågåpådo-evnene og alt det man må kunne og huske på i den store, vide verden.
Spennende tanker fra foreldres ståsted.
SvarSlettJeg har hatt mange foreldresamtaler, og de fleste av dem har vært informative og oppløftende. Virker som det er mer fokus på å se fremover, i stedet for alltid å dvele ved det som har skjedd.
Det er alltid stas med foreldresamtaler!
SvarSlettSønnen din fikser helt sikkert overgangen neste år - dette går bra!
Jepp, og å lære å gå på do utendørs når man er på klassetur i skogen....men det er myyyye lettere med gutter enn jenter. ☺
SvarSlettHmmm, jeg har stusset på det der. Hvorfor det snakkes om forbedringspotensiale når vi i utgangspunktet bidrar med intet mindre enn überveloppdragne vidunderbarn??! ;-)
SvarSlettNeida. Jeg tuller. Foreldresamtaler er alltid kjekt. Man snakker jo med de ansatte i barnehagen når man både leverer og henter. Men denne ekstra tiden til å snakke utelukkende om eget barn. Til å høre hvordan det går. Høre hva man kan jobbe mer med, både i barnehagen og hjemme. Det er kjekt, det!
Du skal se det går bare bra til neste år, selv om overgangen fra barnehage til skole er stor. For de har en egen evne til å tilpasse seg, disse små. Jeg syns i alle fall at eldstejenta ble utrolig mye mer moden på kort tid da hun ble skolejente.
:-)
Vi har - barnet har - en utfordring siden han er sent novemberbarn. Han er en svime - men en "glup gutt og kan veldig mye" (sitat barnehagen) så det gjelder dette med å hevde seg positivt blant "eldre unger" og å klare seg selv. Alle foreldre vil selvsagt at barnet deres skal bli sett - vi også. Så hvilke personer de møter i skolen, er avgjørende.
SvarSlettJa da, det går nok så greit så, andre unger (og foreldre) har vært gjennom dette før. Men jeg får igjen den følelsen jeg hadde da vi sendte ham i barnehagen første gang.
Han er så liten og verden er så stor.