 |
| © FOTO: Crestock |
En illsint førsteklassing som sklir på hæla inn i seksårstrassen.
Heldigvis er det ikke bare hos oss.
Men vi har nå vårt.
En snartseksåring som forsøker å finne sin plass.
Sin plass i familien, i hjemmet, i klassen, på skolen, i verden.
Ingen uten sterk vilje kommer noe sted. Og et sted må man begynne når man er barn. Snartseksår vil være sjef. For det har han skjønt er stas. Og han gir seg ikke med det første.
Det krever en hel masse det.
Ikke minst for foreldrene å behandle dette ildsprutende barnet med respekt når det kommanderer sine foreldre i dusjen med klærne på. Og vi hører uttrykk som "siste sjanse". "Jeg sier det ikke flere ganger" og andre språkblomster han "sikkert har lært på skolen" (eehmmm) når vi ikke adlyder.
Tilbaketrekking er kun omorganisering av troppene.
Men så kommer det en myk og varm kropp oppi sengen om natten. Og så er vi ganske glad i hverandre likevel. Og så tenker mor og far at å nyte øyeblikket er fint og flott det, men ungen blir vel syv en gang også. Kanskje det roer seg da.
He he, det går i bølger, det der. Når du endelig tror du har et rolig, harmonisk barn, går de plutselig inn i en sår periode. Eller en sint periode. Og du grubler og prøver å finne ut av det. Og vips er de blide igjen.
SvarSlettJoda, gleder meg virkelig. Vi har en periode med fireårstrass her. Fantastiske greier. Denne uka er faktisk den første på hvertfall 3 uker, der vi ikke har hatt baluba om morgenene. Enn at det går an å slå seg så totalt i vranglås pga at det er feil joggebukse en får lagt foran seg. Jeg fatter det ikke.... ;)
SvarSlettHer er heldigvis to-årstrassen over.. så vi venter i spenning på neste "fase".. Ser det er mye å se fram til.. :-S
SvarSlettMEN det er jo SÅÅ deilig når de trassperiodene er over, det er verdt å nyte. :-)
Fint skrevet.
Jeg må innrømme at seksårstrassen som begrep var ukjent for meg. "trassalderen" trodde jeg var det som var sånn i treårsalderen... men så lærte jeg det var mange... men at det skulle komme en nå, visste jeg ikke. Når jeg snakker med andre førsteklasseforeldre, så skjønner jeg at dette er helt vanlig.
SvarSlettNoen sier at om de raser fra seg nå, blir puberteten roligere. For de som vet noe annet, ikke opplys meg. Vi klamrer oss til håpet.
Jada roer seg nok. De kan være ganske så veslevoksne og tøffe i den alderen, i allefall på utsiden. Men inni er de ganske myke.....fortsatt :-)
SvarSlett