onsdag 16. mars 2011

Ikke et småbarnshjem uten...

...Karlsons lim. Hva skulle man ellers gjort når alle disse skramleplastlekene går i stykker?
For de går i stykker. Og sorgen er stor.

Her var det Rustein som mistet et øye da eieren skled ned fra sofaen og ned i en kurv som veltet. Kneet fikk seg en smell, men det var underordnet. Rustein mistet øyet og den som var så fiiiin. Tårer renner og mor henter Karlsons lim.Og håper at plastdingsen som fulgte med et blad kan være å, så fiiiin et par dager til.


10 kommentarer:

  1. Jeg blir glad når plastleker går i stykker, for da kaster jeg dem. Du aner ikke hvor mange plastleker som har vært innom her i årenes løp...

    SvarSlett
  2. Enig med Pia. "Neeei, så leit", sier jeg. "Legg det her på hylla du,vennen min, så skal vi spørre pappa om han kan lime den for deg en dag". De har ennå ikke avslørt at pappa er mer tafatt med limtuben enn meg og at jeg etter en passelig glemselsperiode kaster alt ulimt jeg finner på hylla. (Dyre, fine ting jeg vet de ikke kommer til å glemme, limer jeg så klart staks selv).

    SvarSlett
  3. Det hørtes ut som en veldig bra ting å ha i hus, bra du fikk ordnet opp i det:)

    klem

    SvarSlett
  4. Hei igjen :)

    Ja de plastdingsene!

    Tenker at slike blad-ting kan kastes etter en tid, men terskelen er forferdelig høy. Nesten så det må gjøres i smug :)

    Ha en fin dag.

    SvarSlett
  5. Av en eller annen merkelig grunn kan jeg ikke huske de har ødelagt ei leke på evigheter nå.....men dattera mi har klart å knekke foten av 2 Baby Born-dukker tidligere- de kan man ikke lime de, det får jeg ikke til. Hvordan er det mulig å ødelegge 2 Baby Born-dukker?

    SvarSlett
  6. Det første døgnet er den skramleplasten det kjæreste som finnes. Og det kaster jeg ikke. Ikke når så såre hulk tar helt over en liten kropp. Jeg har kjørt med kongler i bilen i et år også jeg - for det var viktig for ham.
    Når jeg tenker på alt det rælet jeg selv sparer på, så hvem er jeg til å dømme det rælet han synes er det fineste i verden?
    Og Pia, ja, jeg har 1 - ikke fire. også gule kinderplastegg etter en stund. For ikke snakke om glitterpinner og småparaplyer fra isdessertene i Hellas. Men denne gangen var det verdt en runde lim.

    SvarSlett
  7. Skjønner godt at et tapt øye ble ansett som verre enn en dult i kneet! :D
    Her i huset går det i pinner, og tror du ikke hun nå har funnet en med nese?? Den kan selvsagt ikke flytte utendørs. Ei heller sverdet til Kaptein Sabeltann (pinne, altså). Hun fikk omtrent sjokk da hun oppdaget at pappa hadde lagt noen av pinnene i vedkurven, kan skjønne! :D

    Takk for kommentar inne hos meg! :D Har ikke funnet bloggen din før nå, men vil gjerne følge!

    SvarSlett
  8. Du kaster ikke Rustein i søpla vettu... Han må fikses! Han er ikke noe vanlig macdonaldtilbehør heller!!

    SvarSlett
  9. Jeg for min del blir imponert over at plastleker også lekes med og at de ikke bare blir liggende. Da kunne jeg også ha funnet på å lime ting sammen igjen!

    SvarSlett
  10. hmmm..jeg har ikke små barn lenger - det er tydelig.. her ble plastræl kastet når de gikk i stykker. Men lim er kjekt:) Her går det i superlim og gaffateip - utrolig hva muttern kan fikse med det!

    SvarSlett