Nintendo vs. Elsa Beskow = rått parti

I dag var jeg så heldig å få lov å ta med en sprudlende jentunge hjem fra barnehagen, sammen med kjæresten hennes; min sønn. Det er fascinerende hvordan de med tunge støvler og sekker på ryggen, klarer å spurte hjem alle de tre hundre meterne eller hva det er. Hvilken glede og energi.

Så skal man lage sunn middag som skal stå på bordet, helst i det man kommer inn døren. Ungene leker og under middagen går praten livlig. Vi snakker om alt mulig, inkludert nesepilling og bøker. Min gutt bruker fortsatt barnetallerkner.
 I dag var det Putte og Elias som fikk nuggets og poteter på seg. På den måten introduserer sønnen min kjæresten sin for den boken som fenget ham som toåring og har vært en favoritt siden; 

Puttes eventyr i blåbærskogen. 

Når man med to unger i ninentdogenarsjonen i en halvtime etter middag, har høytlesing av Putte, følger på med fargetantene og det så blir forlangt reprise av Putte; da kjenner jeg håpet for den oppvoksende generasjon gryr.

 Kanskje de vokser opp uten digre tomler og firkantete øyne likevel.  

Elsa Beskow skrev barnebøkene for 110 år siden (+-). 
Og fenger enda. Vi snakker stor litteratur her.  

Er det ikke flott?!