"Fortellingen i fiolinen" av Natasha Solomons

Jeg leste en artikkel i Aftenposten om Tyneham village i Dorset i England. En hel landsby måtte avgi alt til bruk for forsvaret. Rett før julen i 1943 ble landsbyen beslaglagt av krigsministeriet for å lage treningsleir for soldater. Alle som bodde i landsbyen måtte reise og finne seg andre steder å bo. Den siste personen som reiste, hengte en lapp på kirkedøren:


"Please treat the church and houses with care; we have given up our homes where many of us lived for generations to help win the war to keep men free. We shall return one day and thank you for treating the village kindly."

De fikk aldri komme tilbake og Tyneham er i dag en spøkelsesby.

Natasha Solomons lot seg inspirere av landsbyens skjebne og skrev "Fortellingen i fiolinen". om huset Tyneford som hun kaller Tyneham. 
Jeg er snart ferdig med Fortellingen om fiolinen og det er bok som virkelig anbefales. For meg som elsker Donwton Abbey og lignende, er den som et lite lesegodteri i påsken.
I tillegg er jeg lovet en overraskende slutt, så...

Edit: Boken er nå ferdiglest. Anbefales enda mer. Snufs.

Bokmerket er et magnetmerke fra The National Gallery
Utsnitt av Flukten fra Egypt, av Titian.

 Den Norske Bokdatabasens omtale:
1938. 19 år gamle jødiske Elise Landau forlater overklasselivet i Wien for å bli stuepike på godset Tyneford i Dorset i England. Med seg har hun manuskriptet til farens nye roman, gjemt i en gammel fiolin. Når krigen kommer oppstår det et forhold mellom Elise og Kit, godsherrens sønn. Et forhold som skal komme til å forandre både Tyneford og Elise for alltid.

Forlagets omtale:
Jødiske Elise Landau er 19 år når hun i 1938 må forlate familien sin og overklasselivet i Wien for å bli stuepike på godset Tyneford i Dorset i England. Hun bærer morens perler under uniformen og skjuler farens manuskript i en fiolin. Elise møter kjærligheten på Tyneford, og fremtiden ser lys ut. Men så kommer krigen. Elises forlovede blir borte og foreldrene blir sendt i konsentrasjonsleir. Elise sørger, men erfarer samtidig at man i løpet av et liv kan være mer enn én person og at man kan elske mer enn én gang. Fortellingen i fiolinen er en vakker og velskrevet fortelling fra andre verdenskrig om flukt og savn.

I fjor sommer besøkte jeg Spinalonga, etter å ha lest "Øya". Jeg kjenner at jeg en gang også må besøke Tyneham. Jeg forstår godt forfatteren som ble inspirert... jeg har sett bilder og er så nysgjerrig. 
Så det er på neste kulturbegivenhet på ferie.