Foto:privat via VGJeg er sterkt i mot kjøp og salg av mennesker, selv om jeg nok kunne tatt en definisjonsdiskusjon på "hva er kjøp og salg av mennesker?".
Jeg er en lovlydig borger og mener at de som ikke følger lover og regler må ta sin straff og leve med konsekvensene av det.
Likevel: surrogatsaken i India, hvor Kari Anne Volden nå sitter som gissel med sine to tvillinger hvor man kan diskutere salg og kjøp av mennesker og løvbrudd og løgn oppad stolper og nedad vegger er hjerteskjærende.
Tvillingene er statsløse. I India mener de at barna er norsk, siden mor er der og har papirer på surrogatiet (eller hva det heter) og det er kanskje ikke annet å forvente. At norske myndigheter hevder barna er indiske er vel sånn juridisk sett også forståelig - på et vis.
Men, nå er det slik at mor har gjort noe dumt. Hun har løyet. Og det var ting som ikke var avklart, hun har handlet på egen hånd og uten å forsikre seg om alle eventualiteter og juridiske finesser. Tabbe.
Men nå er det sånn at barna er født. De har vært hos sin mor i 9 måneder. De har navn og smil og leker og en mor som elsker dem over alt på jord - sånn som vi alle elsker ungene våre. Men i dag kom det endelige avslaget om det siste halmstrået, at hun kunne få adoptere dem. Og hva nå? Skal de alle tre bli i India og aldri få bo i Norge? Skal mor aldri få se barna sine vokse opp i dette landet for småbarnsstellet er maks hva gjelder helsestasjon og oppfølging?
Eller skal hun forlate barna til en sikker - jeg skal ikke si det en gang - der nede og komme hjem?
Ja, hun har driti seg ut, ingen tvil om det. Men det norske myndigheter gir henne nå, er en straff som ikke den verste overgriper i dette landet blir idømt. Dette er så stygt og hjerteskjærende, det er så inderlig vondt å bare forestille seg hva hun går gjennom. For et umulig valg å ta?
Ok, kjære Lysbakken med staten i ryggen: Hun har sikkert fattet poenget nå. Hun skal aldri juge mer. Ok?
Så slutt å tulle og få familien hjem til Norge. Nå.
Siste nytt i saken kan du lese i VG her.
Jeg er enig i at noen må se på barnas beste og sørge for at de får en god løsning, for eksempel ved at de får (en eller to) gode adoptivforeldre.
SvarSlettOg i dette tilfellet er det vel ganske klart... synes jeg. Er selv godkjent i sin tid som adoptivforelder og vet hva som, kreves - selv om det ikke ble sånn for oss likevel - men denne saken er bare vond. Nå er det som sagt ikke juss lenger - men to babyer - og gudene vet hvilken skjebne som venter dem om de ikke får komme hjem med mammaen sin.
SvarSlettHuff, dette er jo bare trist. Enig med deg, Siri. Ok, moren løy. Smart? Nei. Men verdens undergang er det da heller ikke. Gjør det henne uegnet som mor? Neppe. De to barna har knyttet seg til Volden som omsorgsperson. Her bør myndighetene se på barnas beste, og la kvinnen adoptere de to guttene.
SvarSlettEnig med deg her, uten at man egentlig kjenner alle fakta i denne saken. Men min oppfatning er at den norske veldferdstaten straffer personer som egentlig ikke fortjener det og som kanskje har gjort ting man kan se mellom fingrene på... mens andre får veldferd og luksus uten å egentlig "fortjene" det...
SvarSlettMye rart og mye som provoserer..