Jeg har tenkt så lenge på at "Eat Pray Love" av Elisabeth Gilbert, er en bok jeg ville skrive om. Jeg anskaffet den som lett lektyre på en flyplass i fjor, anbefalt av Oprah og greier... i alle fall jeg begynte å lese. Og jeg kunne ikke legge den fra meg. Den fengslet meg i all den egotrippen det tross alt handler om. Den er ingen fasit for hva en misfornøyd kvinne skal gjøre for å bli glad igjen. Men det er en historie om hva forfatteren gjorde for å bli glad igjen i sitt liv. Hva du eller jeg må gjøre, kan være noe helt annet. Budskapet er vel egentlig det gamle ordhellet "du er din egen lykkes smed". Jeg likte boken. Jeg vet den ikke slår an hos alle. Og nå, når filmen er kommet og blir slaktet, er jeg redd for at historien blir redusert til en platt og overflatisk historie som egentlig ikke er verd kinobilletten.
Jeg vil anbefale å lese boken. Og så får man se filmen med et åpent sinn - om ikke annet er det sikkert vakre bilder å kose seg med.
Kos deg med en god bok!
Jeg har ikke lest boka. Men har lyst til å se filmen. Blir jeg skuffa?
SvarSlettJeg har ikke sett filmen, men jeg skal. Hvis du blir skuffet av filmen, så les boken i alle fall. Jeg synes den er nydelig.
SvarSlettja, er den ikke fin?
SvarSlettleste den for tre år siden, tror jeg
den er slik "en bærer med seg" etterpå.
kjempebra
Hilsen Åpent hus
Jeg pleier å like filmer som får slakt, så skal nok se filmen ja:) Jeg og Geir snakka om filmen i går:)
SvarSlettUnn deg boken også, Siv - du kan få låne den av meg.
SvarSlettJeg var og så filmen i går, og fikk lyst til å lese boka. Filmen ga meg ga meg den "feel good" følelsen, og følte meg avslappet når jeg gikk ut etter filmen. Tok meg i å "stirre" på filmen, i å sluke bildene, fargene, stemningene... Rett og slett en deilig film, men det har jeg vel allerede sagt :-)
SvarSlett