Jeg arvet etter mine besteforeldre noen vakre glass. 4 stykker arvet jeg, tre stykker har jeg igjen. Dette var barnas høytidsglass. De var spesielle, jeg har ikke sett slike glass, før eller siden. Før nå. På Zanz på Lillestrøm fant jeg i går tre slike glass. De er nå mine, jeg kunne jo ikke gå forbi dem. Nå har jeg seks slike vakre glass.
Jeg er redd for å bruke dem. Men man kan jo heller ikke ha ting man ikke kan bruke... å være forsiktig er selvsagt. Men hverdagsbruk blir det ikke. Jeg aner ikke hvor de er laget eller hvorfra de kommer. Men nå har jeg seks glass og hvis det gjør meg til materialist å være glad for dem, så får det heller være slik.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar