Barn som har alt...

Jeg gikk meg en lang tur i Blogglandia i dag.. Og på min tur på stien, fant jeg en som var underveis. Og en av betraktningene til Underveis, festet jeg meg ved var om barn som hadde alt. Det kan du lese her:
En masse tanker trillet til meg om dette; foreldres litt beskjemthet fordi vi gir barna våre "alt" av leker og stæssj de måtte tro de trenger. Nå tror jeg ikke at barn har alt, som uttrykket sier. Men når man sier det, så mener man helst at "mitt barn har alt han eller hun trenger - og vel så det". Jeg er veldig enig i det Underveis skriver så jeg skal ikke dra igjen mange av de samme poengene,, men i vårt forbrukssløsesamfunn er det viktig å stoppe og tenke seg om.

Vårt barn får ikke alt, bare for å ha sagt det. Men med bursdag og jul sånn på samme tid på året så blir det en runde om sommeren for vår del da, gjerne en slik en ferierunde.

Nå er det bursdag her i huset om noen uker. Mitt barn har bare ett ønske for femårsdagen sin, og det er å få danse. Vi sa vi skulle lage dansebursdag for ham og det er det han snakker om. Hver dag, Ikke om gavene han skal få. Men at han skal danse. Også vrikker han på den søte lille rompa si og vifter med armene og er bare glad.

Det er fint å være mamma til en litenstor gutt som bare ønsker seg å få danse.