Hvorfor blir vi provosert?

Vi er ikke her, selv om aperitif.no er det.
 

Hvorfor blir vi provosert av at noen velger å lage kunstferdige matpakker til barna sine? Hvorfor er så mange rasende over at kvinner med dette går "tilbake til kjøkkenbenken" eller hva de nå gjør.Minn mann smører matpakke til barnet sitt hver dag, det kunstferdige utføres av mor som slenger tre druer ned i matboksen sammen med matpakken. Eller en knaskegulrot.
Jeg vet at mitt barn hadde blitt forvirret av agurk formet som giraff og ikke fått spist maten sin.

Men uansett om han ikke hadde blitt det... spiller det noen rolle?

Dette ligner mer på noe jeg ser på benken hver morgen.

Nå nærmer vi oss høst og vinter og adventstid. Kommer mange til å bli provosert av hjemmelagete julekalendere, hjemmebakte julekaker og selvlaget julepynt?
 
Blir vi provosert av at noen er kjempeflinke med haven sin hvor det blomstrer fra mars til oktober?
 
Har du noen ekstra triks i sengen? Vokt deg for å fortelle noen om det. Det er nemlig sånn at hvis det ikke passer meg, kan jeg bli provosert av at du overgår meg.
Skal ikke du få vise meg hva du selv har sydd? Skal jeg bli provosert av at du kan og ikke jeg?

Ønsker jeg at du har like møkkete kjøkkenbenk som meg for hvis ikke skal jeg la meg trøkke ned og være mindre vellykket?

Amming... OMG... amming. Våg ikke å fortelle at du faktisk fikk det til, at du hadde en feit, fullammet smørbukk av en unge på 8 måneder. Flott, og det mener jeg med hånden på hjertet, at det snakkes om og normaliseres at det ikke alltid er sånn - kanskje ikke en gang spesielt ofte. Men skal vi andre holde kjeft? Får ikke vi andre lov å glede oss over at dette var noe vi fikk til? For fra mitt ståsted følte jeg meg kneblet. Jeg fikk ikke snakke om gleden ved å ha fløtemelk til barnet mitt... jeg kunne nemlig såre noen som ikke hadde det.
 
Jeg forstår ikke hvorfor vi ikke kan innse og ta innover oss at vi er forskjellige. Vi er forskjellige og har ulike prioriteringer. Jeg er god til noe, du noe annet.
Du får til noe jeg aldri får til, og omvendt. Hvorfor fokuserer vi ikke på å leve våre egne liv som vi ønsker og lar andre gjøre det samme?

Og nei, jeg sammeligner ikke nødvendigvis grønne fingre og amming, jeg setter ikke perfekt sydde puter opp mot forsvarlig renhold. Eller kanskje? En krenket kvinne oppfører seg stort sett likt enten det er det ene eller andre. Og jeg sier kvinner. Det er ikke menn som lager "jeg er ikke god nok"-drama i alle landets aviser og kommunikasjonskanaler.

I barnehagene og på småtrinnene på skolene, lærer barna en sang om dette. Kanskje vi voksne også skal ta en trall i speilet hver morgen?

 

Anti-jantelov-sang

Tekst: Grethe-Karin Hovde.

Melodi: Peter Bjaarstad.

 

Du har noe ingen andre har.

Ingen er som deg.

Du kan mye,

har litt av hvert å lære meg,

glad for jeg møtte deg.

 

Jeg er glad for at du lever.

Ingen er som deg.

Du kan mye,

har litt av hvert å lære meg,

glad for jeg møtte deg.