Hva lærer vi barna våre? Jeg hevder at minst to generasjoner kan ikke dele opp et lam, snuse på melk for å finne ut om den er sur, vet hva de skal gjøre med utgått rømme eller hvor langt over holdbarhetsdatoen egg kan brukes. Altfor mange har ikke evnen til å produsere god "ny" mat av rester, eller kjenner ingrediensenei pølser - og spiser pepperkaker med palmeolje for man gidder ikke, eller kan ikke lage deig selv.
Så da vi, sammen med gode venner og i jakten på førjulsstemningen dro til Gamle Hvam Museum og vi oppdaget at de også bød på slakting av gris, syntes vi det var topp. Jeg har aldri sett det før og må innrømme jeg var morbid nysgjerrig. Barna som var med fikk vite hva som skulle skje og at det selvsagt var greit å gå eller snu seg vekk. Å få vite hvor maten kommer fra, synes jeg er helt greit.
Grisen kom og griser ikke dumme. Den purka visste godt hva som skulle skje og satt godt på rompa inni kassen. Men ribbe skulle hun bli og ble dyttet ut, holdt fast, de bruke slaktermaske og vips datt hun. Og sprellet og sprellet. Merkelig syn.
Det jeg ikke visste - eller var forberedt på, var blodlukta. Varm blodstank var ikke ok, samme hvor mye jeg liker bacon og ribbe. Så da ga vi oss til de skrapte bust og delte dyret.
Da jeg vokste opp, kjøpte man hele lam og halve griser. Mødrene våre kunne sånt. Jeg kan ikke og tenker at jeg burde.
Om man ikke blir pølsemaker eller slakter, så er det mye kunnskap som etterhvert går i glemmeboken. Men - om jeg ikke kan, så kan jeg i hvert fall vite. Det kan jeg sende videre til neste generasjon, en litt sånn bevissthet om hva vi har i oss. Og kanskje etterhvert opparbeide gleden over råvarer, gode sådane.
Skinke kommer ikke fra Rema og juletreet kommer heller ikke fra storsenteret. Så til helgen blir det juletrehenting i skogen. Mor koser seg med slikt istedenfor salmiakkvasking et eller annet sted.
 |
| En uheldig purke fra tidligere år. Foto: Gamle Hvam museum |
Så enig, så enig. Skrev selv et innlegg om dette i fårikåltida. Onkelen til mannen min driver med sau og vi hadde treåringen med på saueslakt. Kjempenyttig og lærerikt. Ikke tok hun skade, tvert imot. vi har laget en fotobok om det hele som er kjempefin å sitte å bla i i etterkant.
SvarSlettJeg snakket litt med slakteren i forkant - som den overbeskyttende mor jeg er som ikek vil gi barnet mitt traumer... hahaha - han sa det pleide å gå greit med barna, men de voksne...
SvarSlettJeg har klokkertro på at dette har vi godt av. Jeg må ikke se det hvert år, men det var et veldig koselig førjulsmarked og vi kommer til å dra dit en annen gang også.
Jeg har heller aldri sett slakting live, men har hørt lydene fra dyr som er på vei til slakt - en litt rar, men likevel naturlig opplevelse.
SvarSlettJeg er enig med deg i at det er viktig å vite hvor maten kommer fra og hvordan dyr blir til mat, men det er langt fra å tenke og mene til å utføre (slik du viste i praksis hva slaking er og innebærer). Jeg er ikke kommet så langt. Du gir en fin påminnelse med innlegget ditt!
Så sant så sant! Men jeg hadde ikke likt å se på slakting, pingle som jeg er... Ungene trenger å vite fakta, det er helt sikkert!
SvarSlettDet er ikke mange år siden vi fast kjøpte både grise- og oksepart, men fikk den ferdig partert. Det bør fagfolk gjøre. Vi kjøpte en gang av en som ikke hadde den kunnskapen med oppdeling. Det meste var delt opp helt feil. Det ble mye griselapskaus for å si det sånn :)
Dette er viktig!
SvarSlettI helgen var jeg hjemme hos foreldre og kokte reinsdyrtunge. Etter mye om og men smakte det ene barnet på godsakene, mens det andre blånektet. Vi har kjørt en ganske klar linje, her parteres det en renisdyrkalv hver høst og ungene har vært med på slakting siden de var ganske små.
Men, dette er en viktig del av oppveksten min, og jeg vil gjerne gi dem små glimt av hva det vil si å være reingjeterunger.