torsdag 13. desember 2012

Rørende Luciafeiring - og litt alvor til ettertanke

Bilde fra Google

Jeg er ikke den eneste mammaen, eller forelderen, som har stått med klump i halsen og blanke øyne i dag, på en skole eller i en barnehage og sett vakre, små syngende vesener i hvitt.Det er så inderlig vakkert der de skjærer i falsk melodi, tasser for fort og snubler litt og holder lysene sine oppned.
Her kan du lese historien om St. Lucia.

Slike eventer dropper jeg aldri. Det var ingen greie foreldrene på skolen var invitert til, men vi var velkomne. Og siden det nå er"vårt" trinn som står for dette, så stiller jeg. Med fulladet kamera og snufsen klar.
 
Men ikke alle barn har det helt sånn. Noen barn får ikke engang med seg luciatøy på skolen, som de har fått beskjed om å ha med i to uker. Det gjør vondt når det står en liten fyr i grå joggedress og ser på alle lærere og assistenter som går gjennom alle skap og alt skiftetøy for å finne en hvit overdel.
Det løste seg, men det var vondt å se.
 
Og så leser man om barn som blir holdt fanget i Oslo som barnearbeidere og sexslaver og jeg vil bare gråte og spy om hverandre.
 
I dag er det lysfest og vi feirer Lucia og det skal jeg gjøre med fred i sjelen - men en ekstra tanke til de barn og unge som ikke er så heldige.
 
 

4 kommentarer:

  1. Jeg har ofte sittet og sett på barna som ikke har med tøy og som heller ikke har noen fra familien som kommer og ser på. Så har det kjapt rast en tanke gjennom hodet: hva er det foreldrene tenker på? Ser de ikke hvor vondt det er for barna. Men så bremser jeg litt og tenker, det kan jo være en grunn. Kansje mor er syk, far ute i nordsjøen eller ett eller annet. Det er så lett å dømme. Men jeg synes også at barnehager og skoler bør legge til rette for at flest mulig skal ha mulighet til å komme også. her er det lucia i barnehagen klokka 14. Klokka 14. Hadde det nå enda vært i lunchpausen. Eller klokka halv fire. Men neida. Klokka to. Det er ikke alle som kan slippe jobben og dra. Jeg skal prøve alt jeg kan, jeg skal jage pasientene ut døra så fort som mulig og løpe bort, men det er ikke sikkert jeg rekker det. Vi fikk tidlspunket for en uke siden og da var timeboka mi full. Nå er det ingen krise, pappaen er der med fotoapparat, men det er kun fordi han er hjemme med minstemann. Ellers ville han sittet på vakt, inne i en bunkers uten mulighet til å komme fra. og da hadde sannsynligvis noen sett på min lille jente og tenkt, hvor er forledrene, ser de ikke at hun blir lei seg og skuffet..

    SvarSlett
  2. Ja, du har rett. Det er mange årsaker til at barna ikke har med seg utstyr og klær som skolen har bedt om. Og visst skal skolen nå også ha et reservelager av hvitt tøy. Men det er gitt beskjed i tre uker om å ha med (flere ganger). Og vi snakker ikke svømmetøy som det er hver uke, men en engangshappening på denne skolen. At de ikke kommer... vel... det var som sagt ikke invitert spesielt, men vi fikk komme. Av 100 aktuelle foreldre, var vi 10...
    Barna viste seg også frem på juleavslutning for to dager siden - i Luciaklærne sine - og den aktuelle familien var der og det måtte nå ha vært en påminnelse om at kiden skulle ha med seg en hvit t-skjorte eller noe sånn som det.

    Da vi hadde slik feiring i barnehagen, var det på ettermiddagen. Jeg er enig med deg der. Men til lags åt alle kan ingen gjera, sies det. Men å sørge for at barnet ditt det har det det skal ha på skolen, det må være et minimum.

    SvarSlett
  3. Her var mormora på plass kl. 0800 i barnehagen for å se på Luciafeiring, som faktisk foregikk ute. Bobledress med hvit T-trøye utenpå var herlig! Og litt hvit snø som lyste opp i mørket.
    Snufsemorgen, men god snufsing heldigvis ♥

    SvarSlett
  4. Da eldstemann gikk i barnehagen, overhørte jeg en mor si - så begge barna hennes hørte det - om å stille opp halv åtte og se luciatog i barnehagen: Ja, det er sikkert morsomt for dem, men det er jo ikke noe gøy for meg!

    de barna var nok blant de som ikke hadde luciatøy på, og hvor mor aldri sto på sidelinjen og heiet. Og dessverre for dem, satt faren i fengsel.

    Det gjorde meg trist. Og jeg stiller alltid opp på sånt, særlig etter den kommentaren...

    SvarSlett