Våre gode venner fikk en bestevenn. Vår sønns bestevenn. En halvmeter rød pels med slepende ører og veldig korte ben og et veldig blidt fjes. Vi kan ikke ha dyr (bortsett fra fisk...!) og det er derfor så hyggelig når andre holder bestevenner, særlig for snartseksår som virkelig koser seg med en firbent venn i håndterlig størrelse.
Men nå er det slutt. Elvis bestevenn må bo hos noen andre. Dessverre ikke hos oss. Men kanskje hos deg?
Eller hos noen du kjenner?
Allergi suger - det er helt klart.
Kanskje du har lest om Elvis via bloggrollen min, hvis ikke kan du kikke her.
Så koselig at du fant frem hit til min hverdag. Jeg har neppe noe mer spesiell hverdag enn noen andre, men den er min. Min hverdag med familien min og vennene mine, det jeg driver med og meg selv. Kakeoppskrifter, fasitsvar på barneoppdragelse... betraktninger... Legge gjerne igjen et lite vink om at du har vært her. Bildene er mine, så sant ikke annet er nevnt. Lån gjerne, men spør først. Velkommen hit til min hverdag - mer eller mindre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Uff, det er ikke kjekt å måtte gi fra seg en bestevenn! Her er allerede hund i hus. Men skal legge link ut på facebook. Kanskje noen av mine venner som vil ha?
SvarSlettTusen takk, Katrine :-)
SvarSlettNaboen min har et stort hjerte, mye tid og ønsker seg akkurat en Elvis. Ga ham kontaktinfo jeg. Tenk om Elvis kunne blitt naboen vår. Det ville vært fantastisk.
SvarSlettCecilie, det hadde vært så flott at jeg blir helt rørt og varm og glad
SvarSlett