Det er jo ikke det at jeg hater sport...!

Bildet stjålet fra Facebook, minnebok fra 80-tallet

... det er det at jeg synes alt handler for mye om sport. Nå er det ski-VM og noen karakterer fra de greiene der er smurt over landets forsider, på nett, papir og på tv. For oss som - bevare meg vel, jeg gleder meg over flotte norske prestasjoner - men lar det bli med det, så er det bare for mye.

I går ettermiddag og kveld, da jeg scrollet nedover Facebook-siden min, var 90% statusene linker til en eller annen mediebedrift som hylte av begeistring, eller egenkomponerte statuser der man tårene rant fordi man var rørt eller uttalelser som "jess, du er tilbake!" osv.
For meg er FB et hyggelig medium jeg bruker til å bli inspirert, sludre med kjentfolk og fnise av gøyale filmklipp eller noe sånt. 
Etterhvert har jeg lært meg å blokkere sider som "Visdomsord i natten" og sånt, som jeg ikke interesserer meg for. Dessuten fjerner jeg reklamer og sånn som folk linker til, særlig der man kan vinne spaopphold og digre hagemøbelgrupper og grillbuer.

I alle fall... i mitt mest grumpete og humørløse hjørne, satte jeg i gang med å slette/blokkere/fjerne alt teit med ski-VM. I den prosessen, som i noen tilfeller er todelt, så oppdaget jeg hvor lett det er å i samme slengen blokkere og slette venner. Og selv om en opprydning kan være på sin plass, så var ikke det intensjonen. Derfor la jeg ut en status som forklarte hva jeg gjorde og hvorfor og ba om unnskyldning hvis noen venner gikk med i dragsuget.

Ikke alle tok dette med godt humør. Noen synes jeg er inmari humørløs og teit og dum, og på grensen til å være slem fordi jeg ikke orker en arrogant kladd som ikke har lært av mora si å oppføre seg blant folk.

Men det er ikke det at jeg hater sport. Jeg hater hvordan det kan ta overhånd for endel mennesker uten at de yter en tøddel selv. Jeg hater når alt handler om - og jeg hater doping og synes at skigleden er borte og penga rår.
Men det er klart det er gøy når de norske utøverne (obs: ikke "vi") gjør det godt og visst heier jeg på Norge. Ski-VM i Oslo i 1982 husker jeg med stor glede. Vi hadde egne kule gensere og fikk reise til byen å se på premieutdeling. Lillehammer-OL var på en veldig spesiell periode i livet mitt, men jeg var på to øvelser og synes det var stor stas.
Så det er ikke det. I disse dager er det bare for mye.