Å være annerledes - å gjøre seg annerledes

Det krever sin mann å ikke spille fotball,
og komme sånn på skolen i fjerde klasse.

Å ha Aspergers syndrom, innebærer å være annerledes. De fleste føler seg annerledes enn andre.
Man tenker annerledes, synes kanskje andre ting enn resten er morsomme, er gjerne litt nerdete, får ikke til å jobbe i grupper, har "hang ups" som andre irriterer seg over, snakker litt annerledes (gjerne litt gammelmodig, "små professorer") etc.

Det er et ønske hos disse barna, som hos alle andre barn, å være som de andre, passe inn, ikke skille seg ut, ikke være utafor, annerledes, man vil passe inn og bli akseptert.
Dette er veldig vanskelig for barn som har AS. Det spinner gjerne rundt i hodet på dem hele tiden, for å forstå hva andre snakker om, tolke kodene, og så tilpasse seg. Jeg husker min toåring som ble slått med en spade av en jevnaldrende, på en måte som må ha gjort vondt. Gutten min fikk vondt, men det var ikke det han brydde seg om. Han var knust og fortvilet fordi han ikke forsto; "mamma hvorfor slo han meg?". Hva skal man si...

En klok mann sa til oss at det er som å bli plassert i en annen verden med et annet språk og en annen kultur uten å kjenne til dette, kunne språket... og i det miljøet skal du vokse opp og gå på skole og bli en "normal" tenåring, voksen...
Ganske ekstremt, hva?

Så hva er det da med disse barna og ungdommene blant de som har AS, som går inn for å skille seg ut? Hvorfor ønsker flere å gå med noe outrerte klær, noen med "sære" hårfrisyrer, velge andre hobbyer enn de andre.
Jeg mener, det er vidunderlig med unger som kan tenke selv, velge selv og stå for det! Misforstå meg rett. Men hvorfor ønsker barn som har det å smelte inn i mengden, som sitt største ønske, å velge noe som gjør at det er de som står ut?
Det er sikkert mange svar på det. Men jeg har en teori. De er smarte unger som tidlig skjønner forskjell på å være annerledes, og å gjøre seg annerledes.
Ved å farge håret blått, være langhåret gutt eller kle seg som jeg vet ikke hva i småskolen, så vil det kanskje ta oppmerksomheten fra det som de ikke kan gjøre noe med. Det som er vanskelig inni dem, det som ikke er så lett å styre. Enhver pappskalle kan farge håret oransje og bruke hatt.
Det er langt mer krevende å være en "normal unge" i en kultur på et sted du ikke kjenner, hvor de snakker et språk du ikke forstår.

Tøff frisyre. Love it.
Men du forsvinner ikke i mengden, jenta mi.

Begge foto: Google