Ønskebarn

Ønskebarn er en dokumentarserie som går på TVNorge for tiden. Det følger ufrivillige barnløse, som gjør alt for å bli foreldre. Det er en rørende, og svært godt laget serie synes jeg. Det gir et godt innblikk i både hvordan det er å ikke få det man ønsker seg, det største av alt. Og hva de ulike gjør for å få det til å skje likevel.

Jeg har selv et miraklebarn.
Det var mange medisinske årsaker til at våre IVF-forsøk ikke funket som det skulle. Det ble noen runder med "hva nå" - og hvor vi til slutt endte på at vi gjerne ville adoptere.
Vi gjorde alt det rette. Vi fikk hjemmebesøk, sosialrapport ble sendt inn og vi ble godkjent for å bli foreldre til en pike fra Kina. Hun hadde navn. Hun skulle kanskje rekke å komme til jul.
Men hun kom aldri.
Vi ventet på telefon. Og tok en graviditetstest da mor følte seg uggen.
Så til oss kom det en langhåret slamp med tuba under armen og masse attitude og morsomme tanker.
Han er ingen jente fra Kina. Men en gutt vi lagde selv.
Og noen ganger kjenner jeg at vi mangler en pike fra Kina. 

Jeg følger Ønskebarn med stor glede. Jeg kjenner meg igjen hos alle sammen. Bortsett fra at vi aldri fikk telefonen. Men når jeg ser på det herlige, rekelet som vi tross alt er velsignet med, så går det faktisk helt greit.