Det er en bragd!

Vi har ikke helt styr på klesvasklogistikken her i huset. Når man har fått skittentøyet oppi skittentøykurven, skal det jo videre til vaskemaskin. Så skal det henges opp. Deretter skal det av tørkestativet og så brettes og der igjen legges i skapet til eieren av den aktuelle bunken med sokker, underbukser eller t-skjorter.

Som du skjønner; her er det mange ledd. Det tar sin tid fra en skitten sokk blir plukket opp fra badegulvet og den kommer ren i skapet via alle de nevnte operasjoner.
Derfor har man her i huset ikke alltid matchende sokker. Sånn cirka og -ish og lignende... ja... men det er altså ikke alltid at ting er helt på stell. Jeg har brukt mange år og morgener på å selge inn ulike sokker til guttungen. At jeg i alle år har gjort dette med en Asperger-unge - og lykkes - er jo en bragd i seg selv.
At han i morges hentet to ulike sokker selv, må vel regnes som et under. 
Altså - han kunne stupt ut i denne sofaen og funnet to like, men her seiret latskapen over Asperger.