Dette er en av de nydeligste bøkene jeg noen gang har lest. Så vakker, så var, så nydelig, beskrivende, rørende og full av kjærlighet, humor, politikk spedd på med grusomme skildringer av en grusom krig.
Den Norske Bokdatabasens sier:
Handlingen foregår på den greske øya Kefallinia fra starten av den andre verdenskrig. Ungjenta Pelagia, datter av den selvlærte legen og historiekrønikeren Iannis, har nettopp forlovet seg med fiskeren Mandras. Men da den italienske invasjonen kommer, slutter han seg til de kommunistiske partisanstyrkene, og doktor Iannis blir pålagt å innkvartere den banjospillende kaptein Corelli fra invasjonsstyrkene. For Pelagia, som for alle andre på øya, blir det snart klart at krigen fører mange forandringer med seg
En bok som sitter fast og som jeg vet sitter fast i andre også. En gang var jeg på et kurs og ved middagsbordet kom jeg til å overhøre en som snakket om en bok... etter tre setninger skjønte jeg det var den boken og resten av måltidet ble vi sittende og lovprise den og det den gjorde med oss. Lois de Berniere er et glitrende forfatter, jeg skal skrive om Fugler uten vinger en annen gang. Jeg blir glad i personskildringene og det historiske påfyllet.
Når det gjelder filmen... å, en slik vakker film. (bildet er fra filmen, bokomslaget er kjedelig) Handlingen er selvsagt mer overflatisk i filmen, men bildene er nydelige. Slutten liker jeg nok bedre i boken, den er mer ekte... men lese boken først, så se filmen. Ingenting er bedre på en lys sommerkveld.
Kos deg med en god bok!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar