I dag fyller verdens flotteste gutt 8 år. Som mamma og pappa tenker man selvsagt tilbake på da denne supre skapningen kom til verden, da han ble et naturlig midtpunkt i vår familie. Vi husker de merkeligste detaljer som ingen andre en gang vet; snøskavlen utenfor huset og som jeg måtte skritte over med en baby i armene. Hvordan vi skulle forholde oss til dette vesenet som bare sov. "hva skal vi gjøre med'n" liksom.
Og så begynte en fantastisk ferd. Vi er alle nybegynnere. Men vi gjør så godt vi kan. Vi ønsker oss av og til at hverdagen kunne vært litt smidigere. Vi skulle ønske det ikke var så vanskelig å være seg selv i første, andre og tredje klasse. Vi beskytter valpen vår så godt vi kan - og enda har reisen såvidt begynt.
I dag feirer vi åtte år som foreldre for denne fantastiske gutten.
Favorittfrokosten ble servert; egg og bacon.
Gaver ble utlevert til frydefull hvining kl 0615. Det er noe fryktelig gjevt som far og sønn forstår seg på... som jeg synes han er litt bortskjemt som får. Men i det som burde være moderasjonens tidsalder og å tenke på alle som ikke har... vel, vi slo nå på stortromma.
Det var bilde av dette på Facebook, men jeg skjems ikke veldig. Det var ikke for å skryte, men for å vise ekte glede.
I alle fall...
Duden skal hentes tidlig, etter tubatimen, det blir tradisjonell bursdagsmiddag på pizzasjappa (tradisjoner i generasjoner) og så rett hjem og ta i bruk nyleken.
Hipp hurra og gratulerer med dagen!
Med høsten, følger ofte omgangssyke. Jeg synes nok det har vært vel heftig de senere år. En av grunnene, sies det i barnehager og skoler, er at foreldre og foresatte følger de anbefalte 48-timer.
Dermed blir det en evig runddans og skitten forsvinner aldri.
Det passer aldri at unger er syke, det passer aldri å være hjemme fra jobb.. men tenk, det gjør det ikke for noen andre heller.
Så vil du og du og du, være søt å holde barnet ditt hjemme. Så smitter det ikke andre. Og du slipper kanskje runde to i løpet av fire uker selv også.
( og bare et tips... legge ut statuser om syke barn på Facebook når andre unger kommer hjem og forteller om at samme unge har vært på skolen, i barnehagen og endtail ha blitt hentet på skolen midt på dagen pga sykdom... ikke særlig smart. Jeg mener når du først skal unngå reglene vi andre følger. )
 |
| Frisk unge. |
Og enda så lang tid det har gått... på bedringens vei. Men fortsatt rusk og rask som skal ordnes opp i. Høsten har vært... la meg si litt brutal. Ikke at man ikke kommer seg gjennom det - og det er jo i motbakke det går oppover, ikke sant?
I alle fall, barista, ja...Jeg har i mange år hatt en romantisk drøm om å jobbe i kaffebar. Romantisk, ja jeg vet. Jeg velger å se bort fra alt som følger med dette med cafe og cafedrift... som jeg kjenner godt. Men det står for meg som veldig hyggelig å servere skikkelig god kaffe til morratryner. Gi noen en god start på dagen.
For mange år siden sjekket jeg litt opp i mulighetene... men det ble liksom ikke noe mer utav det. Nå gjorde jeg det igjen... tittet på jobbannonser og sakte og sikkert kom den gamle kaffedrømmen tilbake.
Og nå er det gjort. Jeg har gått grunnkurs kaffe og grunnkurs barista. Det er Norsk kaffeinformasjon som holder kurs. Og for noen kurs! Engasjerte og dyktige kursholdere som byr på seg selv og tenner interessen og kaffegleden.
Kaffe er som vin... mange smaker, nyanser, oppbevaring og man trenger et vell av kunnskap. Egentlig.
Barista... vel, noen dyktig barista er jeg ikke. Kan vel knapt kalle meg det, altså. Her kreves mengdetrening... for det er nemlig ikke bare å trykke på en knapp. Å lage en perfekt espresso betyr at du må kunne vurdere kaffemengde, malingsgrad, tid og tamping. Det er ikke lett, kan jeg love.
Å steame melk, innebærer å kunne noe om vinkel, vureder hvilken temperatur som er riktig for cappuccino, og hvilken som passer til latte.
En dose ydmykhet er aldri feil. Nå har jeg det overfor baristaer på alle kaffebarene rundt omkring og jeg er spent på om jeg kommer til å kjenne igjen "klump oppå melken" eller andre ting jeg har lært. Men ikke nødvendigvis får til selv.
Ingen vet hvor kaffeduften fører hen. Utvidelse av horisonten er likevel alltid nyttig og spennende.
Ikke ble jeg spesielt snobbete heller - og nyter til hverdags min brukerdose Nespresso.
Jeg vil gjerne dele denne statusoppdateringen som min bror og svigerinne la ut på Facebook. Jepp, dette er min nevø, som fikk en brutal skolestart. Jeg ser hver dag unger som sykler og dels vingler på for store sykler, for små sykler, som sykler rett ut i veien, uten hjelm, hjelm uten hakereim, hjelm hengende på styret etc.
Se på bildet av tantegullet. To dager på sykehus og stadig utfordringer med korttidshukommelsen. Ingen varige skader, men dramatisk likevel. Du vil ikke det skal skje med deg selv eller ditt barn.
Marginene er små. Veldig små. Passer du på dine barn? Og... bruker du hjelm selv?
"Hei, jeg heter Elias og går i første klasse. Jeg hadde første skoledag nå på mandag, men jeg har ikke vært der etter det...
Samme kveld som jeg startet på skolen var jeg ute og syklet. Jeg syklet fort i nedoverbakke og mistet kontrollen. Mamma har fortalt at jeg ble kastet av sykkelen og landet på hodet og nakken før jeg ble slengt rundt som en filledukke og til slutt ble liggende.
Heldigvis hadde jeg på meg hjelmen, som jeg alltid har, og alle var veldig glade for det: de i ambulansen, alle på traumemottaket på sykehuset, overvåkingen og barneavdelingen. For ikke å snakke om mamma og pappa!
Alle førsteskoledag-klærne ble klippet av meg i ambulansen, så vi må nok kjøpe nye.
Jeg har vært veldig heldig som etter den rundvelten bare fikk noen skrubbsår i ansiktet og på armene. De blir borte før eller siden. Hjelmen tok støyten for skader i hodet, men jeg har hjernerystelse og må ta det med ro. Jeg får ikke lese, se på tv eller spille på ipaden på 2-3 uker.
Planen nå er å kjøpe ny hjelm og rette opp styret på sykkelen, så skal jeg forsiktig prøve meg igjen. Men jeg kjenner at jeg gruer meg litt...
Den nye hjelmen skal jeg også feste godt på hodet og passe på at hakereima sitter skikkelig, slik mamma og pappa har lært meg. Husk at pannen skal være godt dekket av hjelmen, det er ikke bare bakhodet som skal dekkes.
Alle må bruke hjelm - barn og voksne. Det er bare de som er dumme og tjukke i huet som ikke bruker hjelm. Men ingen er så tjukke i huet at de ikke trenger hjelm. Ingen.
Deler du denne så minner du kanskje noen på hvor viktig hjelmen er..."
I dag er det høstjevndøgn. Dag og natt er like lange. Det er noe med ekvator og ekliptikken...
OK, tyr til wikipedia:
"Jevndøgn (ekvinoktium av latin aequus «lik», «natt») inntreffer de to dagene i året da dag og natt er like lange, og skyldes at jordas akse står vinkelrett på en tenkt linje trukket mellom sola og ekvator.
Vårjevndøgn eller jamvår faller på 20. eller 21. mars og høstjevndøgn på 22. eller 23. september.
I astronomien er ekvinoktium et samlebegrep for alle sammenhenger der dag og natt er like."
Mor smeller til med noe av det mest tradisjonsrike - og fra barndommen, minnerike - vi kan spise som søndagsmiddag. Ja, for meg er dette kanskje den ultimate søndagsmiddagen.
 |
Fårikål
|
 |
| Tilslørte bondepiker |
Håper du har eller har hatt en fin søndag.
Vi har vært på tur i dag. Doktor Proktor-tur i Oslo.
Dessverre har jeg ikke klart å lokke min enbårne til å lese om doktor Proktor og prompepulver og slikt. Men nå tror jeg interessen er vekket.
Mange småbarnsforeldre og barna, ikke minst, elsker doktor Proktor og hans univers.
Er du i hovedstaden en lørdag, bli med på en tur.
Anbefales på det sterkeste!
Les mer her: Doktor Proktor i Oslo
Her tusler jeg i mine late og vonde dager. Jeg frakter barn, gymtøy og tuba til og fra skole, jeg går til behandling og hyler og griner hver gang. Noen ganger føles det bedre etterpå, andre ganger blir det verre. Eller er det samme. Herling med kroppen i form av nåler og vacuummassasje, avstedkommer også migrene, og ting blir ofte verre før de blir bedre. Blir det meg fortalt.
Så det er mange tanker som svirrer... fremtiden, går det over, hvordan skal jeg unngå å bli dårlig igjen når jeg først blir frisk?
Jeg har en fysio som er gull. Jeg har en lege som etter mange år som huslege for hele familien, glimrer i sin uinteresserte og sikkert travle hverdag.
Det er sånn det er. Mottoet mitt er stadig at jeg må forholde meg til slik det er, ikke sånn jeg skulle ønske det var. Så det gjør jeg. På godt og vondt.
Mange ganger skjer det ting jeg tenker er en bloggpost eller tre... men jeg får spare på armen og kreftene og innfinne meg med at blogging hver dag, er et stykke frem i tid.
Store endringer er på gang i landet vårt. Vi får ny regjering. Jeg tror ikke det er verdens undergang... men humrer over harselasen som særlig rammer ett parti. Behøver ikke si mer om det...
Bare at; jeg ser mange av Jensens følgere (Facebook, kommentarfelt etc) når de skal forsvare partiet sitt, handler om åpningstider for å kjøpe øl, arveavgift og at "Siv nå skal kjempe mot avkristning av landet".
Til det vil jeg bare si:
Hvis du ikke klarer å kjøpe ølen din innenfor åpningstidene for ølsalget, så er det ikke åpningstidene som er problemet.
Hvis du er så heldig å arve noe (blir sjeldnere og sjeldnere, siden min foreldre- og besteforeldregenerasjon bruker penger på seg selv, heldigvis) så er det neppe avgiften som er problemet. (Jeg kan godt tenke meg at avgiften blir fjernet, dog, men det er grådig å se på det som en fanesak)
Og så lenge kirkene i dette landet står tomme hver søndag, og kun fylles til jul, så kan vel hver og en av oss gjøre noe med det. Det er ikke innvandring og muslimer som gjør at du og jeg og "alle andre" ikke går i kirken. Eller?
Ellers er det en deilig sensommer og inngangen til høsten er her.
Og jeg har snart bursdag!
