Låser sene elever ute fra skolen

Der Anastasia har sin indre gudinne, har jeg min indre tante Sofie. (mer enn villig til å komme ut og være ute, ifølge min mann...)
Nuvel. Min tante Sofie, enten den er indre eller ytre, jubler, når jeg ser at Lørenskog videregående skole, har ikke bare sett seg lei på elever som kommer for sent, men som gjør noe med det.

I går sto det om dette i Romerikes blad.
Man skal ikke "ta folk" - man skal sørge for at alle får en god start på dagen. Også de som har kommet tidsnok og er lei av å bli avbrutt av klassekamerater som kommer dinglende etterhvert.
Det er ingen som skal henge folk fordi bussen er forsinket. Men kanskje den som tar en senere buss enn nødvendig, begynner å stå opp litt før?
Kanskje det er en ganske god porsjon læring i respekt for andre og deres tid i dette?

Jeg tror nemlig kunsten å komme tidsnok, for mange forsvant med mobiltelefonen. Før, da vi ikke bare kunne tekste noen å si man var på vei, eller er det om fem minutter, da kom folk når de skulle dit de skulle.
Jeg håper noen av disse ungdommene tar til seg dette og tar det med videre i livet.
Lærer at man bruker unødig av andres tid dersom man kommer for sent.

Respekt. For andres tid.
Og respekt fra meg til skolen som gjør noe med dette.

LÅSER DØRENE: Assisterende rektor, Odin Tellesbø (t.v.) håper den nye ordningen endelig kan få bukt med det økende problemet, noe elevrådsleder Tom Kristian Blix-Nilsen Hansen også har tro på.
Foto: Kay Stenshjemmet

Kan du norsk rettskriving?

Her kan du teste deg. Det er Språkrådet sin språkquiz.
Test deg selv, kanskje du som meg får et par aha-opplevelser.


http://difi.alypaa.fi/game

Skigutt, altså! Og dugnad!

Vi hadde hyttevakt lørdag. Det er en del av dugnaden vi deltar i, fordi barnet går på allidrett med ski hos Skedsmo skiklubb. Ringdalshytta var skimålet da jeg var barn også. I de dager var det fem kilometer. Nå er det 4,5 eller noen sånn. Ny måling. (Personlig tror jeg nok det er nærmere seks, det kjennes slik). I alle fall hadde vi planlagt at hele familien skulle hyttevakte, selv om det strengt tatt settes opp to voksne. 

Det vi anså som den største utfordringen var et betydelig antall tosifrete minusgrader fredag. Jeg synes ikke det er gøy å gå på ski med sammenfryste nesehår. 
Den andre utfordringen, var å få kiden helt frem. 
Vi våknet til fire blå og nysnø. Herlig.
Kiden løp fra mor og far i sporet (som holdt på å dø i bakkene). Heldigvis tok han turen tilbake av og til for å se hvor vi ble av. 
Ha gikk og han gikk og vi så også på hjemturen, hvor utrolig flink han har blitt til å gå på ski. Mestring, fint føre, tilpasset utstyr. Jippi, hva det gjør. 
Det er mange syvåringer som går bedre og lenger enn ham, men her følger vi egen kurve!

Å ha hyttevakt er stas. Hyggelig og trivelig. Og alltid kjentfolk. Vi fyrer i hytta, selger solbærtoddy, kvikklunsj og vafler. Mye å passe på med propan og aggregat og sånn, men du verden.
Å delta på dugnad for å bidra til fellesskapet er en naturlig og selvsagt ting å gjøre. I et idrettslag er det mange oppgaver som skal gjøres og alle kan bidra med noe.

Vi koste oss i hvert fall og du skal ikke se bort fra at vi treffes bak disken eller ved vedovnen på Ringdalshytta en annen gang også. I hvert fall som turgåere!

Kjempenes Fall av Ken Follett

For to år siden leste jeg Kjempenes Fall av Ken Follett. Det var en bok som virkelig gjorde inntrykk på meg. Det var mye jeg ikke visste om første verdenskrig. Mye får man vite i denne boken som er som et verk, en saga - som jeg på det tidspunktet ikke var klar over var første bok i en trilogi.


Nå er bok to kommet og jeg er over halvveis. Jeg skal nok skrive om den boken også, men først vil jeg anbefale Kjempenes Fall. 
Jeg har blitt glad i Ken Follett, og han skuffer ikke nå heller.

Så skal du ønske deg en tykk og engasjerende bok, er dette en jeg helt klart anbefaler.

 
Forlagets omtale:
Det tjuende århundre er i sin begynnelse. I Wales fyller Billy tretten år og har sin første arbeidsdag i gruva, som faren og bestefaren før ham. Men det ligger forandring i luften. Mange av gruvearbeiderne er blitt sosialister og ser med beundring på bolsjevikenes opprør i Russland. Her planlegger brødrene Grigori og Lev Peshkov å emigrere til USA, men et mord, en kvinne og en revolusjon gjør at ting ikke går helt som de hadde tenkt. I London strever det konservative aristokratiet med å holde på sine privilegier. Samtidig er kvinnebevegelsen i fremmarsj, og den vakre lady Maud Fitzherbert er blant dem som kjemper for å få stemmerett. Under slike forhold er krigstrusselen ikke bare et onde. Folket trenger noe å samle seg om. Og mens nye allianser inngås, blir gamle brutt, og Mauds forhold til tyskeren Walter von Ulrich går harde tider i møte. Er deres kjærlighet sterk nok til å overleve en verdenskrig?
Ken Follett, forfatteren bak suksessene Stormenes tid og Nålen, er tilbake med en ny storslagen roman. Vi følger skjebnene til fem familier fra Wales, England, Tyskland, Russland og USA gjennom en tid hvor verden rystes av den første verdenskrigen, den russiske revolusjonen og kampen for kvinnenes rettigheter.

Turtips lørdag

Inni her, finner du blant annet meg i dag. Det er noen få minus og nysnø. Perfekt.
Vi har laget matpakker og skal pakke sekker med ting vi trenger til oss selv så vi slipper å traske i skistøvler hele dagen og sånn. 

Skedsmo skiklubb drifter Ringdalshytta på dugnad; et kjempekoselig samlingspunkt både i barmarksesongen og ikke minst på vinteren. Snaue fem kilometer fra Tæruddalen på flotte løyper.

Her kan du få kjøpt både kaffe og kvikklunsj, solbærtoddy og vafler.

Vel møtt! Det blir en kjempefin dag!

Fredagslatter... fra en by i Nord-Norge...

 

Jeg regner med dere også går tvikrokete og handler 1 melk og to bananer.

 

Eller er det sånne stenger med butikkflagg på i din butikk? 

Hva er hva?

Barn er forskjellige, mennesker er forskjellige. Vi har ulike reaksjonsmønstre på på ytre og indre påvirkninger. Når barn blir større, vil det også innvirke på hvordan de reagerer; en fireåring og en syvåring får (forhåpentligvis) ikke samme reaksjon på å bli nektet sjokolade midt i uken.

Vi har et migrenebarn. Avhengig av hva slags migrene, hvor han er i anfallet eller om han er i en periode med "bare" sløvhet, viser reaksjonsmønstrene seg som en studie i ekstremt dårlig oppførsel.

Vi er en migrenefamilie, og en av husreglene er (må være!) at selv om du er dårlig, hudløs, sår og lei deg og har vondt, så må du faktisk oppføre deg. Man kan ikke i en familie sitte og glefse ved bordet, slenge dritt, såre andre - selv om man er syk. Dette gjelder for voksne og barn.

Men - det er alltid et men...
Hva er en trassig syvåring med sinte følelser? Hva er migrene?
Ok, følelser skal man forstå, enten de kommer av migrene eller alt annet.
Oppførselen kan man forstå, det betyr ikke at vi kan akspetere.

Sukk og stønn når mor serverer middag fordi man ikke er fornøyd med menyen, aksepteres ikke - samme hva årsaken er.

Raserianfallet som følger når det blir spill- pc-nekt i to dager, settes nok på kontoen for utagering med migrene i bunnen. Men hva som er hva, må vi mange ganger gjette oss til.
Ikke for at det er lov å oppføre seg dårlig, men fordi vi må vite hva som skjer og hvordan signaler skal tolkes. Og ikke minst, han må lære seg å håndtere dette selv, kjenne signaler og symptomer, vite hvor ting kommer fra.
Ethvert raserianfall fra en syvåring, har nemlig en liten lei seg syvåring inni.
Det tror nå jeg i hvert fall.
 

Særdeles tøff i trynet allerede som treåring