7. mai er Lottenes dag. Det skal markere med pomp og prakt og blomsternedleggelse på Retterstedet på Akerhus festning. Da skal undertegnede være iført penuniformen.
Den er ikke så pen nå. Ikke pen på, mener jeg.
For å gjøre ydmykelsen total, prøvde jeg i går på bunaden. Det er jo snart 17.mai
Jeg hadde forventet den var trang. Vel, den var så mye mer enn det.
Rettere sagt; jeg var så mye mer...altfor mye.
Så da, får vi ta enda noen grep. Ikke spise før jul, spurte 10 kilometer på tredemølle hver dag og håpe på det beste.
 |
| Den gang bunaden passet. |
 |
| Den gang uniformen passet. |
Alltid like artig å møte seg selv i døra, eller hva man nå skal kalle det;-) Heldigvis er det ikke så mange bunads- og uniformdager i løpet av året!
SvarSlettJeg må ty til sikkerhetsnål i livet. Får aldri igjen knappen.
SvarSlettI går ringte det en dame som hadde vokst ut av bunaden sin, og som ble lett amper da jeg ikke kunne hjelpe. Har du ingen råd, freste hun. KJøp hold-in undertøy sa jeg. Og så la vi på.
SvarSlettDet fungerer fint under en del bunader.
Min erfaring er at hold-inn også innebærer tyt ut. Men joda.
SvarSlettHer manglet det imidlertid 20 cm over bringa, så hold inn skulle vært egentlig "hold igjen" på kakefatet det siste året.
Men jeg ble skikkelig lei meg. Det var forventet trangt, ikke dette. Men neste 17. mai!
Det er ikke hyggelig. Jeg tror vi reiser til fjells neste helg, så jeg utsetter operasjon pølseskinn til høsten. Det hender, ikke rent sjelden, at jeg syr ut bunader og at kunden blir skikkelig trist fordi hun må sy ut bunaden et visst antall centimeter. Det som er viktig å huske på er den kvinnelige smerteterskel hva skvising angår. Vi kommer oss inn i litt for små plagg ganske lenge, og da er det plutselig den siste centimeteren som velter lasset. Det er ikke ensbetydende med ta alt har kommet på i løpet av våren.
Slett