Stilledag

Den migrenetypen to av tre i huset vårt har, er ekstremt slitsom. Det handler nemlig ikke bare om hodepine. Men å leve i tåka, måtte anstrenge seg ekstra for de vanlige tingene. Det kan handle om å være i helspenn dag etter dag etter dag. Med perioder hvor man er helt euforisk. Det handler om overanstrengelse for å huske hvorfor man henter skolesekken eller hva man egentlig holder på med mens man sitter og spiser.

Dette er selvsagt ekstremt slitsomt, du kan jo bare tenke deg selv hva som skjer med musklene i nakken, hodebunnen, ansiktet - hvor utmattet man egentlig blir.
Vi voksne kan styre medisineringen vår selv. Vi slenger på en pille til om vi synes vi trenger.

Med barn er det ikke like lett. Og når det går en uke, det går to uker, raserianfallene hagler og frustrasjonen er til å ta og føle på og alt er bare vanskelig... ja, da trengs en stilledag. For noen ganger er ikke helger og ferier nok. Så heldige vi er som bor i et samfunn som gir rom for ekstra dager med kronisk syke barn. Ellers er han nemlig stort sett frisk som en fisk. Men denne muligheten gir rom for å kunne fungere normalt.

Vi har nok vært litt for strenge. Kan du stå på beina skal du på skolen osv. Men vi må slakke. Vi må se at det trengs en stille dag. For å hente seg inn. Sove lenger, sove midt på dagen, ikke tenke.
På en stilledag er det lov til å lese, spille brettspill, leke med leker, gå ut en tur for å få luft osv.
På en stilledag er det ikke lov til å se tv, spille på nettbrett eller DS, høre musikk.

En stilledag skal være stille.
Hente seg inn. Lufte seg, ta et langt bad.
Det skal ikke være en fridag for å se barne-tv eller spille.
Disse reglene gjelder også for den voksne som er hjemme med barnet. Selvsagt.

Barnet er syv år. Han er allerede flink til å takle migrenen sin. Nå må vi fortsette veiledningen og oppdragelsen i forhold til dette. Han må klare å formidle hva han trenger. Det er ikke sikkert det er det samme som oss - eller hva vi tror. Men et sted må vi begynne. Så får han prøve likt og ulikt og selv vurdere å finne ut av hva som passer for ham.
Vi er på vei.