Oi, vi har husdyr... eehh.. nei, lusdyr...faen og!

Ja, så var det vår tur. Det vi har fryktet siden vi fikk barn i barnehage og på skole. Det man bare leser om i romaner fra en tid der alle hadde det og det var definitivt ikke overklassen...
Lus.

Vi har hatt noenlunde regelmessig sjekk etter at nær slekt ble rammet her på nyåret. Men trodde vi hadde gått klar. Selvsagt hadde vi ikke det.
Så sist uke ble det en bråstart en morgen da vi måtte til mormor og lusevaske før jobb og skole. Hun hadde middel. Og vi har for tiden ikke noe bad, dvs dusj.

Linicin er ekstremt oljete. Krever mange hårvask etter behandling.

Skolen ble varslet og jeg visste at med en gutt som kryper inn til mamma av og til om natten, så kunne jeg ikke, ikke være smittet. Har far fått det? Med barbushår? Not. Men ble kuret likevel. Alle vi omgås i hverdagen har fått beskjed. En kjip beskjed å gi...

Vi vasker lusekammer. Heller over kokende vann i en kopp. De tåler ikke 60 grader.

Vi har vasket sengetøy, lurer og kosedyr har fått sover på terrassen i mange mange minus.
Håper vi er kvitt faenskapen. Vi fortsetter å gre og gre og gre med lusekam. Dyra kan nemlig gå i dvale/besvime av middelet og så vekkes til liv igjen. Det vil vi unngå. Da må evt behandling gjøres omigjen etter 8-10 dager.

Jeg fikk mindre panikk enn jeg trodde. Jeg har ikke drømt om rare ting som spiser opp hjernen min og sånn. Dette kan skje de beste - hvilket vi jo er... hehe.

Men sjekk av barn en gang i måneden, er det Folkehelseinstituttet anbefaler.
Jeg ser poenget nå.

Her kan du lese om hva Folkehelseinstituttet skriver.