Et nummer i rekken?

Det er vel kanskje det man frykter mest at man skal være på nye Ahus som blir sablet ned som et uverdig sykehus i "verdens rikeste land". Ja, i tillegg til at anestesien er feildosert og at de ikke vet hvilket ben som skal amputeres.

Men det er nå en gang mitt lokalsykehus og jeg vet flere som har vært der med både fødsler og sykdom som er kjempefornøyde og jeg er ikke spesielt bekymret når jeg selv skal inn og repareres litt. Men det er klart, man tenker jo på det.

Siden jeg først får vite med svært raus margin når jeg kan forvente behandling, tar jeg en telefon for å spørre om det kan tidfestes sånn hvilken måned liksom. Man har jo betalt arbeid og det skal jo tas hensyn.

Samtalen foregikk på følgende måte:
"Hei, mitt navn er Siri Etternavn...."
"Å hei, Siri, jeg sitter akkurat og skal sende deg brev"
Og så får jeg vite at behandling skal skje lenge før jeg var forespeilet og vi snakker litt om at Ahus kanskje ikke er så ille likevel.

Så får jeg brev og har noen spørsmål. Ringer igjen.
"Hei, det er Siri Etternavn. Du, jeg lurte på..."
"Å ja, hei, Siri, skal vi se, må finne deg her. Fødelsnummeret ditt var 1509....ikke sant?"
(siden jeg feirer bursdagen min på bloggen hvert år, er dette ikke gradert informasjon)

Et nummer i rekken? Mulig, men det merket ikke jeg noe til. Tvert i mot. Ikke at jeg gleder meg, men dette skal gå bra. Jeg er sett/hørt, to ganger. Før jeg møter opp første gang.

Nå skal jeg bare ringe min venninne operasjonssykepleier, og be henne finne på noe annet å gjøre den dagen. Greit nok det er lokalt, men det får være måte på. Lzm...

Foto: Roar Grønstad