Morgenen min var fin og klar og jeg leste avisene før jeg gikk på jobb. Jeg kom på jobb og det er vel stort sett greit, som for de fleste.
Så dukker det opp en illsint postmann. Og dustemeg lar seg rive med.
Men, og dette er viktig å huske på, det er opp til meg om jeg skal la han påvirke resten av min dag. Uansett hvor teite og duste ting som skjer, så kan jeg selv bestemme om dette skal gå inn på meg.
Noen ganger misunner jeg de som lar idioter bare skylle over seg... for ikke snakke om de som ikke en gang kaller idiotene for idioter... der har jeg muligens noe å lære.
Resten av dagen skal bli fin, kjenner jeg.
 |
| Det vakke han som kom, for å si det sånn...! |
Humør er noe man til en viss grad kan bestemme selv. Det er bare så vanskelig å huske på det. Og å snu det når man har glemt det.
SvarSlettEr litt som den historien om han gamle mannen som flyttet på gamlehjem og hadde bestemt seg for å like det (f.eks. her: http://hesjevik90.blogg.no/1288556815_home_sweet_home.html)