onsdag 28. september 2011

Luskere rundt skoler

Mandag kveld gikk det masse rykter om luskere rundt skolene i kommunen. I svartrådene på enkeltes statuser, kom det ganske mye info. Jeg tror vanligvis ikke på rykter og ordbruk som "skal visstnok ha..." osv på Facebook, stiller jeg meg generelt litt skeptisk til. Men en slik sak er svært alvorlig. Siden det ikke var noen tegn til identifisering, så klippet og limte jeg litt og i samråd med min mann og far i huset, sendte jeg informasjonen til skolen; lærer, SFO-leder og administrasjon.
Senere på kvelden kom saken i avisen og har også vært på radio, så jeg regner med skolen håndterer dette på en helt annen måte enn via rykter.

Men, middelaldrende menn med kassevogn som lokker unger... Fy faen!

Før sommeren, fikk min gutt av og til gå hjem alene fra barnehagen. Jeg hentet ham og så fikk han gå hjem. Det er gangvei og han følte seg så stor! Og jeg kjørte hjem og møtte ham, så han ikke krysset veien alene. (vi bor i 30 sone med småbarnsforeldre og "alle" kjører i hundreoghælvete - men det blir en egen bloggpost.) I alle fall, da øvde vi på et par ting.
"Er det lov å snakke med fremmede folk"
"Nei"
"Hvis det kommer en du ikke kjenner og sier hei, jeg kjenner mammaen din. er det lov da?"
"Ja"
*sukk*
Så man får snakke om selvstendige unger så mye man vil - men så lenge det finnes slemme menn her i verden så går på ubeskyttete barn i den mest sårbare alderen, så får jeg heller være hønemor.

5 kommentarer:

  1. Vanskelig! Jeg har hatt lange samtaler med eldstemann, blant annet om å ikke ta imot godteri fra fremmede mennesker. Så ønsker jeg jo ikke å stigmatisere, og prøver å unngå å kjønnsbestemme dem han ikke skal få godteri fra... Han er kjempeenig i teorien, i praksis derimot, faller han rett gjennom. og kommer gledesstrålende med godteri han har fått av "en mann oppi gata her". Mhm! Da var mor sint og redd. Helt til det viste seg at det var naboen, som jo er helt uskyldig og bare snill. Vanskelig vanskelig. Vi må jo samtidig som vi vil passe på småtassene, passe på at vi ikke skremmer dem for mye og heller ikke anklager uskyldige. Noen mennesker er faktisk bare snille!

    SvarSlett
  2. Skolen sendte brev hjem, men om det var før el etter avis, aner jeg ikke, da jeg har vært på reise. Men uansett, dette er ikke så veldig hyggelig, og nå driver vi med samme lærdom her også. Ikke det at det ikke har vært oppe som tema tidligere, men nå må vi øve inn flere scenarier. Og det blir igrunn uaktuelt å gå alene på en god stund. Hos oss går vi naboene sammen og følger ungene til og fra skolen.

    SvarSlett
  3. Det som er mest irriterende, bortsett fra de luskende mennene er dette: du etablerer rutiner for levering og henting. Det fungerer. Du har fått hverdagen på stell, og barna er glade for å gå til eller fra skolen sjøl. Og så må du snu opp ned på alt fordi det plutselig ikke er trygt lenger. For ordens skyld vil jeg bare nevne at undertegnede gjør sitt aller beste for å senke farta til bilistene borti den veien der. For sikkerhets skyld og for å være litt irriterende, kjører jeg som regel i 20. Ha, ha!!

    SvarSlett
  4. Det blir en inngripen i hverdagen ja. Nå slår vi alltid følge fortsatt, men likevel... ungene løper jo ute om ettermiddagen alene også.

    Så det er vi som kjører i 20...hehe... har bare gir for 20 og 40 jeg, så sånn er det. Det blir 20 her også.

    SvarSlett
  5. Det er skummelt å tenke på hva barna kan utsettes for. Hvor går grensen for når man ikke skal henge over ungene og hindre fæle ting å skje? På ett eller annet tidspunkt må vi slippe de. Når er barn modne nok til å forstå hvordan de skal handle i potensielt truende situasjoner?

    SvarSlett