Maja trenger også blod. Jeg skrev i går om Anders som i sin kamp mot leukemien, opplever at han i og for seg får det han trenger, men at sykehuset må porsjonere ut og spare på blod. Dette er et problem hver eneste sommer, at blodbankene går tomme for blod. Vi har ikke råd til å la dette skje. Selv om Blodbankene går ut og forteller om virkeligheten, forsøker verve nye blodgivere, så er det akkurat som om vi ikke tar dette innover oss. "Det skjer ikke meg noe" er en utbredt holdning, vil jeg påstå. Men hva om det skjer noen av dine kjære noe? Eller en nabo? En nabos barn? En venninnes barn?Maja er datteren til en venninne av meg. Hun fikk en kreftform som heter nevroblastom da hun var tre og et halvt år gammel. En alvorlig kreftform som ikke kureres og man blir frisk av som en selvfølge. Store deler av sommeren 2009 gikk bort på Rikshospitalet, der hun ble operert i mange timer. Nå har hun i tillegg fått tilbakefall i form av en hjernesvulst som lykkeligvis ble oppdaget og operert bort. Hvor mange enheter blod hun har fått siden januar i fjor, som mammaen hennes kommenterer her inne, vet vel ingen. Hvor mange hun kommer til å få fremover, vet heller ingen.
Men det er mange. Maja er ikke min nære i form av eget barn eller familie, men hun er min kjære og det ville være forferdelig om hun ikke skulle få det blodet hun trenger.
Så igjen er min oppfordring; gi blod - det trengs. Over hele Norge og til små barn og store barn og voksne - hele tiden!
Her kan du lese mer om Maja og hennes kamp mot kreften:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar