Bulder og brak

Tordenvær. Juli i Norge er statistisk sett den måneden som har mest tordenvær. Foreløpig har vi på det sentrale Østland vært spart sånn noenlunde, men i natt kom det. Skikkelig. Tor var illsint og hadde mye på hjertet i natt! Og i natt skulle det meste ut, tror jeg. Jeg våknet av at soveværelset ble flombelyst. Å hjelp, jeg hater tordenvær. Virkelig hater. Og vi snakker ikke bulder og brak, men smell av dimensjoner. Jeg har vært nok på skytebanen til å vite hva et smell er. Hos oss var det i natt smell på smell på smell. Og jeg hadde ikke hørselvern... 1000 lyn i timen ble det sagt at det var. Det syntes. Jeg skulle ønske jeg hadde vært tøff nok til å gå ut og tatt bilder av det som må ha vært et spektakulært lysshow. Der vi har stått og sett nyttårsfeiringen med utsikt over halve Romerike for eksempel. Men det ble dyna for meg, under dyna. Jeg er noen ganger alene som sommeren mens gutta er på ferie, det er jeg ikke nå, og veldig glad for det. Som om min tøffe sterke husbond hadde kunnet gjort noe...

Min sønn har et godt sovehjerte. Han har sovet seg gjennom nyttårsaftener og brannalarmer. Men dette kunne han umulig ikke merke. Joda, han sov godt gjennom det hele. Så all konkurranse om det beste soverhjertet er herved feid av banen...

Meterologene heller vel til den naturfaglige forklaringen på hva torden er. Jeg siterer Wikipedia:

Tordenvær oppstår når store mengder vanndamp kondenserer til vanndråper og iskrystaller i en ustabil atmosfære med kraftige vertikale luftbevegelser. Dette skjer som regel når tre vilkår er oppfylt: Nok fuktighet i den lavere atmosfæren (høy duggpunkttemperatur), temperaturen faller raskt med høyden (stor adiabatisk temperaturendring) og en kraft som mekanisk konvergens langs en kaldfront eller kraftig konveksjon for å øke de vertikale luftstrømmene.

Men jeg er jammen ikke sikker. Det som var i natt var ikke naturlig. Jeg heller derfor mer til den ikke vitenskaplige forklaringen (og ikke vitenskapelig betyr ikke at det ikke er sant) om den rasende norrøne guden Tor. Når han kjørte, eller kjører... over himmelen med vogna si, bråkte det forferdelig, dette kaltes Tor-drønn (torden). Jotnene var redde for Tor, så de gjemte seg når de hørte ham. Jeg vet ikke om det betyr at jeg er en jotunkvinne, men jammen gjemte jeg meg i natt jeg også.

Foto: Kirkenes skole