Barnemigrene

I vår familie er vi plaget med migrene. Hele slekta, sånn omtrent. På alle sider. Min sønn har migrene. Moren og faren hans har migrene. Mormor og flere på morssiden, tante og andre på farssiden. Migrene over hele fjøla. Han hadde ikke en sjanse å komme unna, den lille vennen.

Første gang han hadde migrene var han rundt 6 måneder. Senere ble det mer og oftere. Da han var rundt ett år gammel, valgte vi å ta kontakt med lege. Vi endte opp hos Dr Lauritz. Lauritz Stoltenberg er spesialist i barnesykdommer og har bred generell kompetanse og stor erfaring med barnenevrologiske problemstillinger, som det heter. Han intervjuet oss som foreldre, kjente og snakket med vår lille pode og diagnosen var ganske klar. Greit å bli hørt og forstått.

Små barn kan få migrene. Mitt barn fikk det. Det er svært få som tror at små barn kan få migrene. "Ingen" har hørt om det og vi blir trodd på, for all del, men "man" blir overrasket. Inkludert leger og helsepersonell.
Migrene er den vanligste sykdommen hos det norske folk, etter allergi og astma. Det betyr at mange er plaget.
Vi som voksne kan si at vi har migrene, vi kan google og lese og snakke med doktoren vår. Det er ikke migrene alt som er vondt i hodet heller, bare for å ha sagt det. Det er forskjell på hodepine og migrene (som det er forskjell på forkjølelse og influensa). Og det er ikke all migrene som er vondt i hodet heller. Det er et par-tre titalls % bare som har den klassiske hodepinen i form av et anfall som gjerne også blir oppkast. Hva slags migrene har de som ikke har det da?

Her i huset har vi to typer migrene. En av oss har den klassiske som alle tror er det som er migrene. Den andre er "uggen", irritabel, uvel og kanskje hodepine. Og dette varer i flere dager. I stressete perioder kan det vare lenger.
Så hvordan vet man at en baby eller et lite barn har migrene?
Min sønn klarte ikke fortelle, eller ikke en gang innrømme at han hadde vondt noe som helst sted før han var rundt to og et halvt. Da snakker vi om et flott skrubbsår. Så hvordan skal han, eller annet barn, kunne uttrykke "uggenhet" - eller vondt i hodet?
Her i huset så er vi foreldre som ser. Vi kjenner igjen og tar hensyn når det er stusslig. Vi har også innført et uttrykk som å "være lei seg". Behov for nærhet, glefsete, griner lett og ikke får til noe som helst er tegn hos oss. Hvis man så legger på skikkelig lite kvalitetssøvn, dvs søvn uten hvile, manglende evne til å konsentrere seg... så er vi der. Da trengs det tid for å ta seg inn igjen.

Noe jeg snakket med dr Lauritz om sist, var nettopp dette med manglende konsentrasjon, evnen til å høre etter, "falle ut", snublete, klønete... Hvis leger og helsepersonell ikke "vet" at små små barn kan ha migrene og ikke minst at migrene ikke nødvendigvis er hodepine... hva da med barnehagepersonell, lærere, de som jobber på SFO... hva tenker man da om en ukonsentrert unge som bare bøller og ikke hører etter?
Jeg tror at det finnes bøllefrø rundt omkring i den norske barneparken som har migrene som ingen vet om. Jeg vil til og med gå så langt som til å hevde at mange kanskje er i helsevesenet på en eller annen måte, men med en annen diagnose enn de egentlig skal ha. Skal ikke gå lenger inn på dette, du vet sikkert hva jeg mener.

Så dette ble jeg opptatt av og begynte å søke på nett - som man alltid gjør. Det mest nærliggende burde selvsagt være Migreneforbundet. Men der snakker de kun om hodepine og kun om voksne. Og når ikke en gang Migreneforbundet snakker om migrene hos barn, ja, da er det en lang vei å gå. Heldigvis har vi vår egen kompetanse.

I mellomtiden passer vi på lilleduden vår og forsøker å opprettholde regelmessig søvn, nok drikke (vann!), mat, og begrense tv og spill rett før leggetid. (at man skal måtte gjøre det for fireåringer er en annen historie...)
Vi som foreldre kan håndtere det. Vi må lære barnet vårt å håndtere det etterhvert. Dr Lauritz skal hjelpe oss med å "utdanne" barnehagepersonell og etterhvert som vi kommer inn i skolen. Dette er noe som er en del av vår hverdag. Og det går kjempefint. Jeg skulle bare ønske at flere visste og var klar over og kanskje oppdaget det så de også kunne håndtere det.
Ukonsentrerte og trøtte unger som faller ut eller begynner å grine uten grunn, har kanskje likevel en grunn.