17. mai-været

Det gjør ikke noe om det er grått, bare det er opphold og vindstille. Vi har forberedt oss på regn i lang tid nå, men plutselig skjedde det noe. Sol og 19 grader er det spådd til i morgen. Det er jo fantastisk!

Fredag17. mai	Lørdag18. mai	Søndag19. mai	Mandag20. mai	Tirsdag21. mai	Onsdag22. mai	Torsdag23. mai	Fredag24. mai
19°	17°	18°	18°	16°	16°	16°	15°
0 mm nedbør i døgn

Å leve i nuet

Jeg har flere ganger den siste tiden tenkt at det skal bli godt å komme over 17. mai. Da er det ikke noe mer bunadspress, kun sommeravslutning for klassen igjen, ikke noe organisering av foreldre som skal gjøre en innsats 17. mai, ingen panikkhandling av pentøy fordi den j..a bunaden ikke passet/j..a kroppen har vokst, stryk det som passer.. bunaden gjør det ikke. Ikke noe mer rengjøringsmas, for ingen stasdag skal feires eller besøk skal inviteres...

Og så, sitter jeg senkveld i bilen for å handle alt fra brus til is og det i mellom og tenker at det er jo ikke noe å stresse for. Dagene kommer og går, dette er livet, dette er nuet. Jeg kan gjøre det jeg kan og kanskje det jeg burde. Må det plantes fire pelargonier til å ha foran døren 17. mai eller holder det med to? Ja, såklart det gjør det!

Så pust ut, vi skal bruke festdagen til å kose oss. Sjaue litt og kose oss mest. Vi skal ha mat på bordet og mangler gravlakssausen, så får man spise gravlaksen bar. Vi skal flankeres av gode venner.
Og så er det pinse.
De siste pelargoniene kan plantes da. Om vi får lyst.
Det er her og nå som teller. Perfekt blir det aldri likevel.
Selv om jeg fortsatt er sint på meg selv for bunaden.

 

Vi er ikke der enda, men går nok for denne looken i morgen også.

Korps eller ikke korps?

Det var det to foreldre og et barn trodde i hvert fall. Etter vervekonsert på skolen og invitasjon til å teste masse, store, blanke og ting som ga gøyal lyd.

Det ble blåst og trommet og hamret og danset.
Og vi kom hjem med en korpsunge.
Tubaist, intet mindre.

Jeg aner ikke hva en tuba veier.
Jeg aner ikke hvor mye som skal til for at en tuba skal bli og holdes blank og fin.
Men tubaistene er ikke i overtall.
Og syvåringen er ellevill og gleder seg.

Så da blir det vel bra.

Kult instrument.
Kul kid.

Forholdsmessig er det vel omtrent slik en syvåring og en tuba ser ut.
Men de skal vel ikke gå så frøktelig langt første uken.

London vol ll - middag med Jamie Oliver

Eller hos Jamie Oliver.
Eller - ok da - på restauranten til Jamie Oliver og en til.

Union Jacks har åpnet i Covent Garden og helt genial beliggenhet for oss turister som vaker i det området. Selvsagt ble det et godt måltid mat der. Stedet er uformelt og lover alt.
Og oppfyller nesten.
Blomkål-dishen var litt brent i bunnen, og kyllingen var litt tørr innerst ved beinet. Jeg trodde også den var litt rå, men der ble jeg oppdratt om økologisk og frittgående kylling, som kan fremstå som litt rosa.

Alt i alt et nydelig måltid, greie priser og veldig god og hyggelig service.

Cauliflower cheese & chard bake
With Colston Bassett Stolton & crispy crumbs

Free-range spring chicken
Lemon & herb-rubbed chargrilled half chicken
Cornish new potatoes & spring greens

Homemade icecream

Denne ville jeg stjele. Det er keramikk og minner veldig om emaljekrus, ikke sant?
Jeg kikket under i håpe om at det sto "souvenir fra" eller noe.
Men der sto det bare: stop staring at my bottom...

Edit: kan forresten berette at vi fikk en tur i Hampstead og besøkte såvidt puben Holly bush. Utenfor den i et svært sjarmerende hus, bodde Jamie tidligere. Men ble litt drittlei av alle som ville ha nattmat når puben stengte, så han flyttet.
Myte eller sant? Nuvel - så sier soga.

London vol l

Så var jeg altså på min årlige tur til London, jeg og min mor. En hyggelig tradisjon. London er like stas som alltid. Denne gangen var vi seks dager på et helt ok, lite hotell i Paddingtonområdet.
Det var vel allerede der jeg oppdaget at denne maien ble trangere enn de foregående, men...

I dag er en inneklemt dag. Jeg har lagt inn litt hverdagsmosjon ved å gå til jobb. Det tar ca en halvtime. Og skal jeg dømme på pust og svett så har det blitt for få slike turer. Vanligvis med levering på skolen, rekker jeg ikke å gå. Men vi satser på sykkel fremover.

Et par bilder fra London, skal jeg by på... om ikke annet for at jeg selv skal se fremover til neste tur.

 
 

 

De selvfølgelige ting

Den som har hatt små barn, kjenner godt igjen "hvorfor"-fasen. Da alle de selvsagt ting skal spørres om og man må svare etter beste evne... og mange av oss blir litt opprådde etterhvert.
Det er de meste selvfølgelige ting, som jeg i hvert fall synes er vanskeligst å besvare, av type "hvorfor er gresset grønt" eller "hvorfor bråker motoren i bilen"...
I alle fall.
Hver dag omfatter vi oss med selvsagt ting. Og de fleste av oss tenker ikke så mye på det. Før vi blir stilt til veggs med et naivt spørsmål fra et vitebegjærlig barn.

I dag vil jeg likevel du skal tenke litt. Tenke på denne vakre maidagen, hva denne dagen innebærer.
Så fantastisk at vi i dag har en Frigjøringsdag å feire!
Tenk litt på et par aktuelle steder rundt om i verden... hva har de der? Krig og elendighet.
Vi slipper dette. Er vi ikke bare utrolig heldige?
Vi kan gjøre som vi vil, vi kan si hva vi vil, vi bestemmer over oss selv og får lov å tro og mene det vi vil. Og si det høyt. Barna våre går en trygg fremtid i møte og vi har plenty av varer i butikker og kan spise det vil har lyst på.

I tillegg har vi norske kvinner og menn som gir av seg selv og sitt liv, for å bedre situasjonen for mange rundt i verden.
Ja, selvsagt i Røde Kors og Leger uten grenser og andre organisasjoner, men i dag, på Frigjøringsdagen, tenker jeg spesielt på våre soldater.
Veteraner er ikke bare de fra 2. verdenskrig. Det er også de som har tjenestegjort i nyere tid. De som gjør en innsats, som er der ute for å forsvare fred og frihet. Ingen selvfølgelig ting å ha, få oppleve.

Tenk litt på det i dag.

I dag er det Frigjørings- og Veterandagen. Takk. Og gratulerer!

Her er programmet for Oslo og Akershus festning.

I dag går også et sykkelløp, fra Bæreia til Oslo; På hjul med veteraner
Bli med og heie underveis.


Du vil finne egne arrangementer der du er.

En trang mai

Mai er lakmustesten på hvordan man har tedd seg overfor kroppen sin det siste året.

7. mai er Lottenes dag. Det skal markere med pomp og prakt og blomsternedleggelse på Retterstedet på Akerhus festning. Da skal undertegnede være iført penuniformen.
Den er ikke så pen nå. Ikke pen på, mener jeg.

For å gjøre ydmykelsen total, prøvde jeg i går på bunaden. Det er jo snart 17.mai
Jeg hadde forventet den var trang. Vel, den var så mye mer enn det.
Rettere sagt; jeg var så mye mer...altfor mye.

Så da, får vi ta enda noen grep. Ikke spise før jul, spurte 10 kilometer på tredemølle hver dag og håpe på det beste.

Den gang bunaden passet.

 

Den gang uniformen passet.