Bruk av smertestillende

Som den migrenefamilien vi er, så bruker vi endel farmasøytiske midler. Det går mye i produkter som Dikofenakkalium, cataflam, voltarol etc. Dette er også betennelsesdempende, så når jeg har en arm som ikke virker, skal jeg da ta cataflam som en "kur" - siden jeg likevel har det i hus og ikke trenger en ekstra resept på voltaren. Virkestoffene er de samme.

Og i VG leser man at dette kan vi dø av. Det får en til å tenke, ikke sant? Når man endelig har fått migrenemedisin som virker. Skremmende. Vi må i hvert fall begynne å tenke annerledes. For oss selv. Og for barnet vårt.

Slutten av mai

Ikke før man har kommet seg over det hektiske i mai, før mai er nesten slutt. Man (jeg) har fortsatt 17.maisløyfer liggende rundt (hvorfor finner vi dem aldri når vi skal ha dem?) men likevel, hektisk periode i farta.

Sommeravslutning. Som klassekontakt har man et visst ansvar. Ok,det hele og fulle.
Og når det er litt "oops, er det ledige dager igjen på skolen?" og ikke opplegget er helt spikret... ja, da må man henge i.

Siden jeg har et hjem og er ganske opptatt av det... vel, det er ikke alltid lurt at det er jeg som sendes på generalforsamling. Og jada, inn i styret, riktignok som vara, men... det er hjemmet mitt og jeg er engasjert. Og sikkert en flue i suppa for noen.

Andre ting som gjør hverdagen hektisk? Ja, det er upraktisk med en arm som ikke virker ihht kravspec-en. Ferie planlegges. Norgesferie, enkelt og greit, men jeg vil gjerne legge inn et sprell eller to underveis også.

Vi får vel se.
Snart sommer uansett. Vi håper på sol i helgene og i friukene. Regnet kan komme om natten om det absolutt må komme...

Foto: kontoret.no

Sommer!

Vi må jo nyte hvert minutt med sommer vi får tildelt. På grunn av en arm som ikke virker som den skal, har jeg tilbragt mange timer med bok og iskaffe.

Jeg er på vei gjennom hele samlingen av Marian Keyes-bøkene mine. Hjertlig og sommerlig gjensyn. Tror til og med jeg skal kjøpe noen fler...


Får håpe vi kan fortsette å ha sommer her hjemme. 
I år blir det nemlig ingen kjøpesommer, så alle soltimer i haven er verdifull.

Passende reklame til en (litt trist) artikkel.

Det er selvsagt kjipt for de som ble skadet og for det som ble ødelagt.

Likevel måtte jeg fnise litt av dette som sto i Dagbladet i går.

Å, derfor var det jeg ikke brukte...

...den...
Det hender, har hendt, at jeg har gravd litt i undertøyskuffen og funnet en lekker-bh som jeg ikke har brukt på lenge. Har det skjedd deg? Og jeg har tatt på og den passer og jeg lurer på hvorfor jeg ikke har brukt den på lenge.
Som regel har jeg blitt opplyst ganske fort. En jeg fant forleden, hadde knukket i spilen som så hadde gravd seg ut og kløp skikkelig i sidepuppen.
En annen en, som gjorde at jeg i tillegg fikk skikkelig flotte brøst, spanderte klassikeren på meg; nemlig en spile som gravde seg opp foran.

Sånn kan det være med venner og kolleger også.
Så lenge jeg har skravlet med ham eller henne, tenker man kanskje noen ganger. Gjenfinner kontakten, lufter litt frustrasjon, er på bølgelengde. Helt til man husker hvorfor.
For noen kan ikke holde kjeft, og plutselig er man innkalt til møte og blir konfrontert med slarvehistorier som er fullstendig uten proporsjoner, eller venner som ikke lenger svarer på sms.

Og nei, alt er ikke alle andres skyld. Av og til blir jeg bare påmint. Hvem hva og hvorfor.

Et skikkelig dårlig bilde av hva som kan komme og bite deg om man tar skikkelig dårlige valg.

God og dårlig drikke

Da jeg var i London nylig, dumpet vi inn på en Krishna-restaurant. Ikke langt fra Soho, passe middagstid, og det er helt fint med vegetarmat av og til. Denne gangen skulle jeg også utfordre meg selv med noe jeg har hørt om, men aldri smakt.

Det må jeg si hva skikkelig fæle greier. Buttermilk høres ikke veldig godt ut, kjernemelk høres godt og sunt ut. Men seriøst, mulig sunt, ikke godt!

Kjernemelk på norsk.

Skulle holdt meg til en vanlig lassi. 

Liker du buttermilk og lassi?

God pinse. Og bikinisesong...?

Nå er det enda litt kjølig, men plutselig er det sesong for sol og bad.

Må være greit å tenke som en mann noen ganger.