tirsdag 6. oktober 2015

Bølgen - en litt annen versjon (et terapiinnlegg)

Her var det en tid siden jeg var. Oppdaget en del halvskrevene innlegg, får se nærmere på de ved en senere anledning. Jeg har fortsatt endel på hjertet, men livet, hverdagen, tar meg igjen noen ganger.
Og noe som tok meg veldig igjen her forleden, vil jeg fortelle om nå.
Litt som terapi, snakke meg ut av det.
For jeg ble tatt av bølgen. Og noe så veldig også. Det var vitner, det var vondt, det var frykt og redsel og inmari ubehagelig.

Forrige uke var det høstferie. Jeg pakket bilen full av kid og fleece og så dro vi til Kristiansund. Der er familie, fishan og blainnabaill og ofte ikke særlig godt vær. Og der er også Atlanterhavsbadet. Er ikke så veldig glad i slike steder, men via timeplanen navigerte jeg utenom treningssvømming, seniorgym og skolesvømming og høstferien deres er denne uken... så vi koste oss. Ungen hoppet fra altfor høyt, skled fort i sklie, ramlet og kuttet kneet mens jeg satt i heitapottur inne og ute, med og uten bobler. Til slutt skulle vi dra og i det vi var på vei til garderoben, kom det kjempeplingplong over høyttaleranlegget. De skulle sette i gang bølgen. Siden det var onsdag skulle det til og med være store bølgen. Altså en bølgemaskin. Ungene ryddet ivrig vekk badeleker, det kom beskjed om at barn under ti år måtte være med en svømmedyktig voksen, og hu hei, vi skulle bade i bølger.
Det med svømmedyktig voksen var jo bare tull. Jeg var ubrukelig. Mistet fullstendig kontrollen. Det var helt jævlig. Jeg husker jeg fikk dyttet barnet mitt vekk fra det helvetet og selv ble jeg slengt under gang på gang som en dupp. Jeg fikk ikke puste, jeg klarte ikke holde hodet over vannet, jeg svelget vann og på ett tidspunkt strakk jeg armen i været for å signalisere til badevakten eller hvem som helst at dette går faktisk ikke bra. 
Jeg klarte å komme meg bort til en kant, men hver gang jeg trodde jeg klarte å holde meg fast, ble jeg slengt under igjen. Til slutt klarte en mann som var halvannen ganger min vekt å dra meg ut. 
Da jeg kom meg ut og fikk satt meg ned, eksploderte hodet mitt. Jeg har fått en skikkelig strekk i nakken og har hatt migrene siden.

Det var terapien. Nå advarselen. For de advarslene de kom med i badet, sa meg ingenting. Jeg ante jo ikke hva dette innebar. Jeg skal aldri i nærheten av noe slikt igjen, selv om jeg egentlig er glad i å bade og leke i bølger. Jeg vil ikke kritisere badet, de slo av maskinen da de så jeg hadde trøbbel, det tar bare litt tid før det stopper. Men alt de fortalte om dette dugde ikke, så lenge ikke jeg visste.

Jeg bare sier det.



3 kommentarer:

  1. Huff å huff, det er jo ikke fint å le da, men jeg må innrømme at jeg ble veldig lattermild av måten du forteller på. Men jeg er glad det ikke var meg, jeg hadde mest sannsynlig drukna, jeg liker verken bølger eller å ha hodet under vann. Håper migrenen har gitt seg. Gro

    SvarSlett
    Svar
    1. De hadde nok ikke latt meg drukne helt. Men det var ikke noe stas. Og guttungen var skikkelig bekymret.
      Migrenen har gitt seg så godt som, men strekk i nakken har jeg fortsatt.

      Slett
  2. Dette hørtes skummelt ut. Bra du ble redda, men det hørtes ikke godt ut med nakkevondt og migrene. Huff.

    SvarSlett