Loppemarked

I helgen har det vært loppemarked. Dugnadene er ganske greie i korpset til duden. Det er ett loppemarked om våren og ett om høsten. Et av Norges største også faktisk.

Det er en slitsom helg. Fredag ettermiddag og kveld bæres det inn fra containere og pakkes opp og ryddes og rigges.

Lørdag morgen klokken 10, løper folk som gale inn. Mange rutinerte loppekunder, de vet hva de vil ha og hvor de finner det.
Dagen forløper stort sett i virrvarr og pruting, de fleste koselige og blide. Når markedet stenger, er det å hente flere varer i containere, rydde, kaste, rigge til. 
For oss ble det et fullverdig måltid fra McDonalds og føttene høyt...
I dag kreket vi oss opp, følte oss som 120 år i kroppen og dro avgårde. 

Igjen en morsom dag, fine folk.
Og ikke minst et fantastisk samhold med andre foreldre. Det er utrolig å se barna selv deltar, at de selger lodd og er med på avdelingene med vester og pengevesker. Det er flott å se hvordan de selv bidrar til inntekter for sin egen fritidsinteresse.

Når undertegnede nå en gang har omgåttes masse folk, så villle det ikke være helt meg uten litt furting og snurping. For eksempel... når man går på loppis, så skjønner jeg at man vil se hva som er inni esker, pakke opp soveposer og se hvordan ting ser ut. Det jeg ikke forstår, er at man bare slenger det fra seg og endatil tråkker på det etterpå. Jeg forstår heller ikke hva slags skatter man tror kan åpenbare seg i en eske med spillekort.

Legger ved en kul film fra lørdagen. Jaggu fikk ikke jeg bli med på filmen også...