tirsdag 1. april 2014

Å være engasjert - å slutte i et verv

Noen mennesker, som meg selv, klarer ikke holde smella i diverse sammenhenger. Det kan være i en forening, i et klasserom, senere i et klasserom som forelder etc. Greia er at man er engasjert og mener noe. Og klarer ikke la være å si det høyt.
Det forplikter.

For det er nesten ikke lov å sitte i alle sammenhenger, enten det er på borettslagets generalforsamling eller hva det måtte være; mene noe høyt og så ikke ville stå bak ordene.
Med det mener jeg å engasjere seg ytterligere.
Man kan bare ikke sitte og legge føringer på hva klassen skal finne på av sosiale tiltak, eller kritisere arrangementet av fjorårets dugnad i barnehagen, uten å bidra selv.

Ja, jeg vet det er mange som gjør det. Og "jeg har fjorten verv i 17 foreninger og kan ikke ta på meg mer, likevel mener jeg at skidagen burde være på det andre stedet".
Det er ikke deg. Det er du andre. Som aldri tar på deg verv, men alltid mener noe. Annet enn "alle andre".

I alle fall. Jeg er på avvenning. Jeg ga meg som leder av Oslo Lotteforening for noen uker siden. Etter tilsammen 10 år. Jeg har gjort min tjeneste, for nå. Jeg har valgt å ikke ha andre verv, som styremedlem eller noe også, jeg vil ha fri.
Problemet mitt er da at jeg fortsetter som representant for lottene i andres arrangement som sykkelløp og skirenn.
Og plutselig er jeg der at arrangøren av skirennet skal oragniseres på en annen måte... man ønsker deltakende klubber og foreninger i et styre, mer formelt enn det har vært. Og jeg er enig. Jeg synes det er en super ide.
Og håper de andre klubbene kan ta det.
For jeg er på nedtrapping av verv. Samtidig er det lenge siden jeg har vært på så mange møter om ting som egentlig angikk mine tidligere verv...

Og snart begynner 17.-maimøtene også. Og snart er det generalforsamling i borettslaget.
17. mai er stas.  




Borettslaget not so much.
På den annen side er det hjemmet mitt det dreier seg om, så man må jo være med...

Det kan være veldig slitsomt å være engasjert og mene noe, skal jeg si deg. Men givende og morsomt. 

Er du engasjert og bidrar i ditt nærmiljø?



2 kommentarer:

  1. Haha. Gjenkjennbart! Ja, jeg engasjerer meg i nærmiljøet, og har så sent som i dag skrevet en lørdagsspalte til lokalavisen om når og hvordan mitt engasjement ble vekket. Legger det ut på bloggen etter at det har stått i avisen :-)
    Uten frivilligheten stopper Norge - stå på!
    Pludrehanneklem

    SvarSlett
  2. Jeg er veldig FOR frivillig arbeid, lokalsamfunnsengasjement, dugnader, ulønnet innsats for felles beste osv osv osv. Jeg har alltid havnet i alle styrer og alle verv og sittet kveld etter kveld med referater, innkallinger, regnskaper, - organisert dugnadene, osv osv. Med tre mellomstore barn i fotball, ski, kor, skole - osv - og en mann som deler mine idealer om at vi skal ta ansvar og engasjere oss og stille opp - så er det nå FOR MYE!! Vi to har for mange oppgaver og verv og møter og papirer til sammen. Rett og slett. Det må jo snart være noen andres tur!?
    (Men jeg vet ikke om jeg klarer å si at "jeg kan ikke". Bryter for mye med idealene om ansvar og engasjement. Vil ikke "svikte" liksom.)

    SvarSlett