Det er sunt å kjede seg...

Ingen steder uten!

Det ble alltid hevdet i min barndom. Og det er noe vi sier til sønnen vår også, når han kjeeeeeeder seg og åler seg sutrende rundt oss så han er helt sikker på at vi tar budskapet.

Dette skjer stort sett bare når han ikke får se på tv eller spille. Så lenge han har en skjerm, er livet helt fint!

Det er sunt å kjede seg. Når man ikke har noe å gjøre, kan man tenke, fundere, sette seg og snakke med noen. Hvis du virkelig vil utnytte pausen, så tenker du kanskje litt kreativt, kommer på at du har en bok du skulle ha lest, eller husker at blomster og planter skulle hatt en vannskvett.

Når det gjelder barn, sier vi ofte at de har rommet fullt av leker og det er bare å gå og leke.
Men hvis du skal være helt ærlig... når kjedet du deg sist? 

Vi voksne - og store barn - vi kjeder oss ikke lenger. Vi sitter ikke lenger på en benk og ser på folk, eller lar vårsolen varme fjeset vårt. I beste fall får vi sol oppå hodet. Fordi vi straks det er en pause, som på en bussholdeplass, på en cafe, i dokø, hva som helst... så kommer telefonen opp av lomma og vi skal underholdes. Vi er på Facebook, vi spille Wordfeud, leser avisen, og en hel masse andre greier som jeg ikke vet så mye om. Men du tar poenget?

I høst skulle telefonen min få en overhaling hos en eller annen telebutikk. Mens jeg ventet, gikk jeg på en cafe ikke langt unna. Og jeg var naken. Det var helt merkelig, jeg kikket i vesken min, tok meg i lommene, ubevisst, flere ganger. 

Så, folkens... hvor ofte sitter du stille uten å ta opp telefonen? Og vet du egentlig hva det er å kjede seg? Som vi - i hvert fall jeg - oppfordrer barna om. Jeg er helt overbevist om at vi har mistet noe på veien. Evnen til å sitte stille, la tankene fly, eller bare være helt stille. 

Jeg har ikke telefonen med meg på trening. Bruker den bare rett før eller etter, må tracke på Endomondo, må vite... ellers er den med. Den skal få ligge litt mer i gangen eller i vesken heretter. Tror jeg. Må bare sjekke...

Kjeder dine unger seg?