Jeg har oppdaget gleden ved å ha servostyring. Eller, for å omformulere noe... jeg har oppdaget at det er et helvete å ikke ha. På en bil som egentlig skal ha. For alle nye biler har det i dag. Jeg kan berette at en bil som skal ha servo som plutselig ikke har det, er MYE tyngre å svinge enn sånne biler vi kjørte i gamle dager. (sånn tilfelle du fnyser og tenker at vi hadde ikke servo før, noen av oss...)
Hvordan ender man opp med en bil uten servostyring, da?
Ok, det hele begynte med en service på bilen.
Tidligere har jeg hatt en alarm som sier fra hvis jeg går fra bilen med lysene på. Den forsvant da. Og ikke at det er noen andres feil, men kombo lat/godt vant... vel...
Så er man da på tur, og etter halvannet døgn med lysene på, vil ikke bilen starte. Så klart.
Startkabler. Jeg kan ikke bruke dem, men har alltid med meg. Noen andre kan. Men likevel var det artigmye røyk og smeltet plast og ting som spratt der det ikke skulle sprette.
Masse flotter jenter; "kom igjen 'a - vi dytter i gang".
Bare sånn til orientering, det er ikke spesielt mange bakker på Rygge flystasjon. Men lottene gir seg ikke, det ble dyttet og rattet og løpt og ledd.
Det hjalp ikke så veldig mye. Vi ble reddet av transporten, som bare suste bilen i gang igjen.
Og av en eller annen grunn jeg ikke vet noe om, er det nå altså servofritt.
Det var tungt å kjøre ja.
Siri savner servo.
Savner også en arm som virker.
Det skal bli tatt hånd om begge deler nå.
Glad for det.
Blir litt stille på bloggen fremover - men ikke glem meg da?
Ja det må en si.... Greit med alt som fungerer! Men jeg lo nå allikevel, og dytter Skodaen din anytime! Er egentlig glad det ikke er så mange bakker der, tenk å dytte den opp bakken igjen da..... God bedring til bil og arm! Klem :)
SvarSlettGod bedring, er her når du er tilbake.
SvarSlett