RIP Gunnar Sønsteby

Det er klart når en mann er 94 år, så er det ingen stor overraskelse at han faller fra. Men trist for det. For denne mannen hadde fortsatt svært mye å komme med. En levende opptatt mann som reiste rundt og forklarte og banket inn i huene på selvopptatte fjortiser om viktigheten av toleranse. Han var svært advarende mot ekstreme holdninger og meninger. En viktig mann og en stor mann.
En mann som Oslo-lottene har hatt stor glede av å kjenne og være nær. Et kjennskap og et vennskap vi har satt stor pris på. Vi har lært, vi har blitt fortalt, vi har lyttet andektig og vi har satt pris på denne mannen.


Jeg linker her til en av de gangene vi har svingt oss sammen med ham - og andre - i mer dannede lag.
En liten merknad til bilde av lottene sammen med Gunnar (joda, vi var på fornavn) var at Kongens adjutant sto og nappet ham i ermet, Gunnar og konen skulle nemlig gå inn sammen. Gunnar stilte seg opp og sa "Han får bare vente!"


Du har gjort en stor jobb for landet vårt. Hvil deg nå.
Tankene går til fru Anne-Karin og resten av familien.

Å velge ferie...

... og da snakker vi om periode, sted, lengde, pris... egentlig alt.
Dersom man i fjor tenkte at "her trives vi, her vil vi være, nå er vi i mål" og tenkte at årets ferie ble plankekjøring, så tok man feil.
For det første er ikke årets ferielister en gang i mål, sånn helt og holdent, på de respektive arbeidsplasser. Uten at det egentlig betyr noe, for SFO er stengt en viss periode, det kan vi gjøre fint lite med.
Så, siden man ikke akkurat er ute i god tid, får vi en diskusjon om pris. Det mest populære reisemålet midt i fellesferien er ikke akkurat restplasspris, for å si det sånn.
Men, hei, det er jo ikke en gang ledig rom der vi vil, når vi vil.
Alternative løsninger gås gjennom. Ikke helt knirkefritt. Når en velger med hjertet og en med veldig økonomisk sans og behov for ny tørketrommel... vel...
Vi merker også at behovet med barn endrer seg. Mye skjedde da vi sluttet med vogn - som vi bruke til og med den sommeren kiden var fire og et halvt. Friheten for voksen for en sen middag med en unge som sover i vognen, muligheten til å bo mindre sentralt fordi de ikke er små, slitne ben som skal gå selv overalt... vel, ting endrer seg.
Å, vent, det var andre ting som skulle skje også, kan det faktisk (enda mor var lovet!!) bli diskusjon om reiselengde - igjen?

Nuvel - det blir ferie, kiden skal på sommerleir, vestlandet skal besøkes.
Og mor skal hakke meg til Kreta igjen! Om jeg må reise alene... ok, ikke det da, men... altså!

7. mai - Lottenes dag

7. mai er lottenes dag. Hvorfor det er 7. mai er litt uklart. "Alle andre" feirer som kjent frigjøringsdagen 8. mai. Men vi vet at dagen oprinnelig ble brukt til å selge nåler, slik at det ble samlet inn penger til nødvendig utstyr. I dag feires dagen av lotter landet over... i Oslo har vi en høytidelig seremoni på Retterstedet på Akershus festning og gode kaker og sosialt samvær etterpå.
Jeg bringer herved bilder fra fjoråret. Været er det samme (det regner aldri 7. mai), uniformen min er den samme ( i år er kroppen ikke den samme), Kommandanten til Akershus, brigader Hynaas er den samme.

Alle foto: Jacobsen

En helg i skogens og lottenes tegn

Dette har vært en helg med mye skog og lotter.
Fredag kveld var jeg så heldig å få være med på HV-02 sin årlige Bindersfest. Bindersen var som kjent motstandssymbol under krigen. En binders i jakkeoppslaget ble brukt demonstrativt som tegn på samhold, i protest mot okkupasjonsmakten og dens norske forbundsfeller. Dens evne til å «holde sammen» var grunnen til at den ble funnet egnet til formålet. På Bindersfesten er gutta på skauen i fokus. 

Oslolotter i "tidsriktig" antrekk.

Distriktssjef Lauglo sin tur til å bli Ridder i Bindersordenen

Lørdag våknet vi også opp til verdens snøvær i mai... jaja. Dette var dagen da Lillestrøm og omegn lotteforening hadde invitert til feltsportkonkurranse på Sessvollmoen. Laget fra Oslo lotteforening startet for å vinne. Ikke vits å legge skjul på det. Men mest for å ha det moro, selvsagt. Etterhvert lettet det og solen tittet frem og vi hadde en strålende dag i skogen. Et svært godt gjennomført arrangement var det også.

Primus er vi kjempegode på.

4 sure skytepoeng tok fra oss seieren og vandrepremien.
De burde jeg ha tatt.
Neste år...

Oslo-laget

Troll i skogen var det også.

Skadet person funnet i skogen under hogst.
Meg selv i høyre billedkant.

Ingen vits med behandling under alle de trærne så lenge det var frie luftveier.
Vi fikk ham bort fra skadestedet. Ambulanse var på vei.



Solen tittet ikke bare frem - men skinte i all sin prakt.
Litt av en puppevinkel...!.

 Søndag ble det familietur i skogen. Vi fikk med oss kiden før han forsvant over alle hauger som han pleier. Mor pakket sekk og la frem tøy og ga egentlig ingen alternativer.

Fine gutta mine.

Vaffel er deillig turmat.
Hadde vi lyst på det eller har jeg tatt vafler med på tur så jeg kan blogge om det...?



Mor og tilbehørsungen.
Tok han med på tur som egnet tilbehør for å opprettholde en perfekt fasade.

 

Det er så flott i skogen vår.

Den ene

I går leste jeg innlegget til Lykkeliten om Den ene. Det rørte meg enormt. Hun har skrevet så dekkende om dette, så jeg vil bare henvise til det og oppfordre deg til å lese det selv. Og tenke. Tenke hvor viktige hver og en av oss er og kan være.
Du kan lese det her.

Hun har også linket til Unicef sin side om nettopp Den ene.

Er du noens ene? Uten kanskje å ha tenkt så mye over det?

Ønsker deg en deilig helg.
Her blir det Binderfest og feltidrettsdag. Jeg blir fort sliten og er skeptisk til værmeldingen. Men selv en soldat har lov å ha med kvikklunsj i sekken, så det skal nok gå bra.

Skal du klippe sauer i dag?

Ja, skal du? Noen steder er det nemlig at på denne, opprinnelige religiøse høytiden, at det klippes sauer.
Det er egentlig to korsmesser. Den ene er om høsten, 14. september, lille korsmesse. Den andre er i dag, 3. mai og kan kalles det store korsmesse.

Korsmessen i dag, ble høytideligholdt til minne om at korset ble funnet i Jerusalem av Helena, keiser Konstantins mor.

Og saueklipp eller ikke; ved korsmesse om våren skulle etter gammel norsk regel alle gjerder være satt i stand og alle grinder satt i. Fra i dag skal buskapen fø seg selv.

Nei, jeg skal verken reparere grinder eller klippe sau i dag. Jeg har en sønn med ragg som har erklært at han vil bli/være langhåret. Så jeg får ta litt fysisk utskeielse på annen måte.

Google saueklipping og se hva du får...

For en kveld!

En nyvasket bil. En kjole med en liten flekk på som jeg velger  å tro ikke synes. En litt for trang strømpebukse. En god veibeskrivelse og jeg er på vei. 


På vei til å treffe en gjeng med jenter jeg  kun kjenner via nett. Spennende er det, og jeg gleder meg så. Jeg har hørt rykter om at nydelige Åshild er en rev på menyer og borddekking, planlegging av middager. Og som alltid når jeg skal i selskap, så gleder jeg meg til maten. 


Tenk at det finnes så mange hyggelige mennesker man aldri har møtt! Etter som årene har gått, så føler jeg meg som en rev inni det store Internettet. Det er uforståelig for meg at ikke flere treffes og er sosiale sammen irl - selv om den spede begynnelse er en kommentar på en blogg - eller en felles venn på Facebook.


Jeg skulle på mitt første bloggtreff - ever. En ganske absurd og uforståelig situasjon. men du verden så hyggelig. Fantastisk at noen åpner hjemmet sitt, utrolig at man treffes med felles plattform, men likevel så ulike og så på nett *haha*.


Det kunne vært fler, hadde vært hyggelig om fler hadde kommet.det var uforståelig at ikke fler kom. Jeg håper det blir en flere muligheter og at fler kommer da. Det er mange flere jeg kunne tenke meg å hilse på, ikke bare lese bloggene. Samtidig er det viktig å holde litt på mystikken da...


Det var lovet ingen rød løper eller cupcakes. Men der ble vi lurt. Det var cupcakes. Og du verden, for noen cupcakes! Lekre, små smykker av noen kaker. 

Jammen var det ikke en kjole med cupcakes også!
Ikke verst å matche outfit og meny, hva?