Jeg har lyst til å være en mystisk dame et lite øyeblikk. Kanskje et par dager. Hvordan kan jeg det, jeg deler ogsnakker og kjenner masse folk. Og jeg tror mystisk ikke akkurat er det folk forbinder med meg.
Men jeg snuser på en liten husmorferie.
Og da skal jeg være mystisk. Hun der mystiske som reiser alene, har med stabler med bøker, ikke snakker med noen, og sitter for seg selv og taster på en pc, kun avbrutt av å sitte helt stille og se ut i luften og sippe langsomt til en martini eller tre.
Hun damen med lange skjørt og stor solhatt og mørke solbriller og som du vet obsererer og dømmer (jada!) andre.
Jeg har valgt meg ut et lite sted i Skagen. Det er helt perfekt for denslags. På et lite badehotell ute ved kysten, hvor de serverer nydelig mat og har utsikt utover marker og sanddyner. Dit vil jeg. Helt for meg selv. Der skal jeg senke skuldrene, forventningene og lade opp batteriene.
Det blir fint.
Nyt vakre Skagen du mystiske dame - vel fortjent, helt sikkert :)
SvarSlettJeg beundrer folk som reiser alene! Man skal være litt modig for å være mystisk dame. :)
SvarSlettBlogging is the new poetry. I find it wonderful and amazing in many ways.
SvarSlett