Første skoledag

Årene går fort. Jeg har første skoledag friskt i minne, for ikke snakke om første barnehagedag... og at verdens fineste gutt kom til verden.
I dag var det første dag i fjerde klasse. Ny sekk og ved godt mot. Vi hadde avtale om å handle nytt pennal etter skolen, og slo det sammen med en cafetur. Jeg og kiden er flinke til å gå på cafe, og første skoledag fortjener definitivt en slik luftetur.
Det har vært mye nye klær, flagg på skolene og spent unger i dag. Inkludert min egen. Men det er ikke det jeg vil fortelle om nå... det gjør andre så mye bedre enn meg. Jeg vil i dag snakke om bokbind.

Selvsagt skal ungen ha bokbind, det er da pålagt. Da jeg selv gikk på skolen var det noe av det fineste med skolestart; å velge bokbind. Jeg har hatt mye forskjellig, alt fra vokset og dekorert, til gråpapir jeg kunne tegne på selv. Min sønn driter regelrett i bokbind. Han har ingen interesse av det, og da jeg overkjøpte da han skulle begynne i førsteklasse, så holdt det i andre og tredje også. Han var nesten litt snurt for det (endelig) var tomt. Mor henrykt og gledet seg til å tråle bokhandlere for å finne et nytt og kult.

Kiden ville ha gjennomsiktig med farger, og det skulle han selvsagt få. Nå hadde det seg likevel slik at da vi skulle kjøpe, så ville han ha blank, gjennomsiktig plast. Som den gode mor, kjøpte jeg det. I dag håper jeg ved sol og måne at jeg ikke har overkjøpt. Den dritten skal aldri kjøpes igjen!!

Jeg koser meg med å legge på bokbind og tenkte at en fjerdeklassing må begynne å bli opplært til denslags. Men glatt plast skal han få slippe. Jeg banner og sverter og freser og er så langt fra å kose meg med dette som det går. Det sklir, lar seg ikke brette, og jeg må ty til kardinalsynden; å tape det fast i selve boken.
Jeg har skreket og spredd dårlig stemning mens jeg har lagt på to bøker. Resten av ettermiddagene denne uken blir vel lik, tenker jeg. 

Knurr!

(og dere som syr bokbind som bare er å vippe av og på... vil ikke høre om det *ler*)