tirsdag 9. april 2013

Sprøyte! Vondt eller ikke?

Så er tiden kommet. Det er vaksinetid for syvåringen. Vaksinen skal tas på skolen og vi har skrevet under alle papirer og bekreftet at ingen voksen skal være med. Tenker det blir stas for en helsesøster å håndtere 50 andreklassinger som hausser hverandre opp og hyler ut om hvor vondt det gjør. Å skremme hverandre gir sto glede. Husker selv fra de skremmende køene på skolen selv; den til tannlegen, pirquetprøven og sprøytene...

Min gutt har allerede fortalt meg at han er rreeeddd og "kjenner stikket allerede".
Jeg sa til ham at denne vaksinen har han fått før og at det går helt fint og han trenger vel ikke ha med en voksen?
Han får ikke det, men hjelper det med et kosedyr, for all del. Vår erfaring er at jo lenger unna foreldrene er, jo bedre er det. På legevakten satt vi stille i et hjørne, da fikk han roet seg ned så legen kunne mekke sammen kuttet i hodet.

Men; er det vondt å ta sprøyte? Jeg synes det. De gangene min sønn har tatt det, har han syntes det. Faren hans synes det. Ikke uendelige smerter, men det er vondt. Vondt i form av et stikk (som kan sprenge litt) og det kan svi.
Så når han nå skal ta sprøyte, sier vi at "ja, det er et stikk, det kan gjøre litt vondt med en gang og det går veldig fort over".

En kollega er helt uenig med meg. Hun hevder kategorisk overfor sitt barn at det ikke er vondt å ta sprøyter. Ja, det er det stikk og det svir og sånn, men det er jo ikke vondt.
Jeg synes det er flott å avdramatisere det hele, men hva hvis denne ungen synes det er vondt? Fratar man ikke da retten til å synes det er vondt eller kjipt? Kan vi, også overfor unger, bestemme hva andre føler?

Hva sier du til dine barn? Og hva synes du om å bestemme om andre har vondt eller ikke? (for å sette det på spissen)


Informasjon om barnevaksinasjonsprogrammet - 7-8 år.


2 kommentarer:

  1. Det er jo veldig avhengig av den som stikk - og sikkert korleis dei treff. Meir ubehageleg enn vondt, men kanskje ikkje så lett å formidle til eit barn. Uansett best å vere ærleg, synest no eg :o)

    SvarSlett
  2. Enig med deg! Man kan ikke si at det ikke gjør vondt og at man ikke kjenner noen ting. Jeg må innrømme at jeg ble overraska over første fødsel, som nesten 19-åring. Det var ikke svangerskapskurs den gang, og det de fleste sa var at, jo du kjenner litt vondt i ryggen, men ellers går det så bra så. Der ble jeg litt overraska gitt... ryggen kjente jeg ikke mye i for å si det sånn ;)
    Nei - vær ærlig, og la heller guttungen bli overraska over at det ikke var så ille. Lykke til!

    SvarSlett