 |
| Bare 4 minutter og kjempefin |
Fakta kan du lese i denne artikkelen.
Min sønn kom til verden ved hjelp av keisersnitt. Hadde vi ikke hatt denne muligheten, hadde nok verken han eller jeg vært her. Sånn er det bare, takk til leger og vitenskapen for det.
Mange tror keisersnitt er enkelt. Fort gjort, slipper 36 timer med pressrier og et underliv som revner fra navlen til korsryggen for å klemme ut en 8 klilos unge i seteleie. (og jada, kvinner har sine jakthistorier, de...)
Det var ikke enkelt. For det første var jeg indusert i to og et halvt døgn før noen spurte om "jeg hadde tenkt på noen form for smertelindring". For meg som ville ha alt som gikk an og var dritredd, kom det da frem at epidural, også i fall keisersnitt, ville være passe.
Jeg ble kjempelei meg.
Jeg ville jo også føde. Ja, jeg var livredd, men dette er noe "alle skal gjennom".
Og det ble keisersnitt.
I dagene etter, kunne trengte jeg hjelp for å komme utav og nedi sykehussengen. Jeg bar rundt på ungen min. Jeg hadde heldigvis melk, jeg hadde hatt endel rier mens jeg var igangsatt, ellers kan det være et problem.
Jeg måtte være på sykehuset en uke. Var kjapt tilbake med en hissig sykehusinfeksjon.
Far måtte ha en ekstra ukes velferdspermisjon. Jeg var ganske så sengeliggende.
Jeg var nemlig operasjonspasient. Som husket de spreke snuppene på barsel som sutret over "alle de tre stingene". For jeg var jo snittet fra hofte til hofte med jeg vet ikke hvor mange sting.
Det er ikke alle som blir syke og får infeksjon. Men det er ikke uvanlig heller. Alle blir operasjonspasienter. Jeg hadde litt erfaring i akkurat det, likevel var dette verre. Fordi jeg ikke bare hadde meg selv å tenke på.
Så flott at vi lever i et land hvor dette er et reelt helsetilbud. Vi hadde også, alle tre, en nydelig fødselsopplevelse selv om den foregikk på en operasjonsstue.
Men når jeg hører om folk som ønsker å velge dette fordi de tror det er en enkel løsning, blir jeg uvel. Det er en legemedisinsk løsning, men personlig, naturlig og sunnest (i de fleste tilfeller) er det ikke.
men de som tror dette er enkelt og snipp-snipp, de må vel gjennom en samtale med jordmor? Det jeg reagerer på er den tidvis ensidige vinklingen på at å føde er å klemme ut en unge på urmåten. Jeg har født slik selv begge gangene, men har venninner som har blitt forløst med keisersnitt. Vi er akkurat lik glade i ungene våre, og jeg kan ikke fatte at den ene fødselen skal utløse andre følelser enn den andre.( men dette går jo ikke på den medisinske biten altså, dette går på skremselspropaganda i samme gate som at man skal fullamme stadig lenger, ikke ditt og ikke datt, naturlig fødsel og jadda,jadda,jadda)
SvarSlettHadde ikke jeg fått epidural da vi fikk nummer en ville jeg virkelig ikke vurdert å få et barn til. Og hadde det vært verre, ville jeg nok bedt om keisersnitt. Ehh, dette ble usammenhengende og sikkert ikke veldig logisk
Etter 17 timer med rier ble det keisersnitt og vi fikk ut en liten pjokk (for tidlig). Av og til kan man ikke velge. Og med all respekt for de som velger sine løsninger de synes er best for de.
SvarSlettJavisst skal man ha respekt for dem som velger andre metoder- for all del. Men jeg har blant annet (for noen år siden) både lest og deltatt i diskusjonstråder og forum, hvor det sitter kvinner som faktisk tror dette er en enkel løsning og er døve for at det er en grunn til at naturen er innrettet som den er. Det er skremmende.
SvarSlettIgjen, takk til legevitenskapen for at vi er der vi er, men man skal ikke tro at det er den enkleste og mest kkomfortable løsningen alltid, fjerne seg fra det hel unike maskineriet kroppen er - som vi er skapt.
Alle har sin historie - og jeg har min.
Hadde jeg fått et barn til, ville det heller ikke da kunne komme den natrulige veien etter hva vi vet nå. Litt rart - "enhver idiot kan få unger liksom" - men enkelt...? Nei.
Hear, hear!!
SvarSlett