søndag 8. august 2010

Blogging - hvorfor?

Etter en drøy måned som blogger så kjenner jeg at det er greit med en statusoppdatering, sånn for meg selv. Hvorfor begynte jeg å blogge? Hvordan er det å blogge? Er det gøy, fortsatt skremmende som i begynnelsen? Gikk jeg ut for hardt og merker presset (fra meg selv) om å stadig legge ut mer? Eller ligger jeg nå på en komfortsone hvor jeg publiserer det jeg vil når jeg vil og i hvilken salige uorden jeg føler for?

Jeg koser meg. Og jeg deler. Deler gjerne av det jeg tenker på og føler for. Kanskje det ikke er så godt alt, men du får likevel. Alle får. Jeg har et tildels kraftig meddelsesbehov. Av noe. Noe jeg tenker på. Eller et fint bilde jeg vil vise frem. Fortsatt skremmende. Tenk om ingen vil lese... javisst er det blogging for min egen skyld, men så ser man alle de flotte bloggene med tellere der ute, og så høyt vil jeg at min teller skal gå også. Og da er det vanskelig å huske på at noen har holdt på i flere år allerede. Alle mennesker vil jo likevel ha bekreftelse; på at de er ålreit, at det de gjør er bra - jeg er ikke noe unntak. Men det er nå først og fremst en ny hobby for meg og jeg er her for meg selv. Mest.

Kodene rundt i blogglandia jobber jeg meg litt gjennom for tiden. Det er litt som å være ny jente i klassen. Jeg ser at mange kjenner hverandre og hvordan får man egentlig bilde på en følgeliste...? Massevis av giveaways som jeg etterhvert har forstått er lotterier og man kan velge hvor mange lodd hvis man gjør slik og slik, men jeg vet ikke helt hvordan jeg gjør slik enda. Men det kommer vel etterhvert.

Det er også mange flotte hjem rundt der ute. Ja, mange av bloggene jeg leser i er interiørblogger. Og da har man et medlemsstempel på siden sin. Det finnes mange sånne ulike merker som putter en i en kategori, jeg vet ikke helt hvordan man får dem. Jeg skal ikke sånn heller. Jeg har ingen spesialisert blogg som mange har side jeg ikke tilhører noen spesiell kategori som interiør, mat eller en typisk mammablogg. Jeg er sammensatt som mor, kjæreste, arbeidstaker og bare som meg selv; bloggen min er også det, sammensatt. Awarder er det også. Det tror jeg er noe man gir til hverandre, de som er mest synlige.

Jeg har skrevet før om bloggetikette. Det var da jeg oppdaget dublettinnlegg på løpende bånd mellom to blogger. Jeg fikk ingen særlig respons på det, og jeg tenker ikke veldig på det, men jeg stusser nå litt fortsatt jeg, da. Og kan velge at slik vil ikke jeg gjøre det i hvert fall.

Interiørbloggene fascinerer meg. Med nyoppusset gang eller nysnekret råklekkert stuebord (av noen planker vi fant på låven) og designgreier; alt fra lamper til tepper og skåler. Er det sånn at det ryddes en m2 før fotoshoot eller har alle det sånn hjemme? Samtidig som lekre bakverk trylles frem og man blogger om barneoppdragelse med den ledige foten? Hmm... jeg undrer meg om ikke jeg også kan få til det... Jeg får henge med noen stykker med tid til og se om det ikke er sånn jeg kan få det jeg også.

I mellomtiden så er det en artig, lærerik og spennende reise. Sjekk en blogg og så ser man hvem de følger og så er man snart langt vekk fra utgangspunktet, jeg har plutselig en ny blogg på listen min, og en annen falt ut. Jeg ønsker at jeg var flinkere til å ta bilder, gode bilder (antall bilder er plenty, du skulle sett alle de jeg ikke bruker...!) men jeg skal fortsette å kose meg her ute på det store internettet.

Får jeg være på bloggen din?

6 kommentarer:

  1. Alltid fornøyelig å lese dine innlegg Siri. Tror du faktisk har oppsummert noe av mine følelser rundt det å blogge. Har funnet ut at jeg ikke orker å kaste meg på denne "konkurransen" som jeg føler inn i mellom når det gjelder å publisere i en feiende fart, hver dag. Jobber meg gjennom mange av de samme utfordringene som du ramser opp, og er glad for at vi kan utveksle erfaringer etter hvert som vi oppdager noe nytt i det å blogge som den andre kan bruke. Godt å ha en venn der ute :-)

    SvarSlett
  2. Vi kan ha vår egen lille landsby i blogglandia vi vet du. Det er da heller ingen konkurranse om fart og antall. Men jeg renner over... så det får bli som det blir. Kvalitet er også viktig, jeg har nok endel å hente der.

    SvarSlett
  3. Flytter inn i den landsbyen med en gang jeg vet du :-) Godt å ikke føle presser om kvantitet. Vi skriver så godt vi kan etter eget nebb vet du, det viktigste er at vi er fornøyde selv med det som står der og at vi kan stå inne for det.

    SvarSlett
  4. Jepp, det er det som er så herlig!

    SvarSlett
  5. Jeg ser at jeg har skrevet nesten akkurat det samme som deg... ;-D

    SvarSlett
  6. Enig og ja du er på min... :)

    Men så er jo jeg enda mer nybegynner enn deg så da... :P

    SvarSlett