Siste natt i Twisted River

Jeg er ferdig med den store leseropplevelsen i sommer. Aahhh... jeg har gledet meg til den lenge, og den innfridde. Jeg sitter av og til igjen etter en John Irving-roman med gjenfortellingsproblemer. Samtidig har jeg stor glede av boken underveis. Jeg blir fanget inn i en fortelling og et univers jeg bare sitter og koser meg med. Twisted River har jeg nikost meg med i et par ferieuker nå. Og dette er en slik bok hvor jeg blir litt trist når den er slutt. Litt sånn "hva nå?". Og hvilken bok begynner man på etter den maskimale leseropplevelse? Jeg har så mange bøker på listen og på bordet jeg skal lese, men må vente litt. Hva handler boken om? Forlaget selv sier det så mye, mye bedre enn jeg kan uttrykke det:

Overdådig og oppfinnsom roman om kokken Dominic Baciagalupo og sønnen Dannys omflakkende liv, på flukt fra en uforsonlig politimann. I 1954, i bakrommet på en liten kafé, i en liten by i New Hampshire, tar en engstelig tolvåring feil av kjæresten til den lokale politimannen og en bjørn. Både tolvåringen og faren hans må flykte fra småbyen, og forflytter seg i årevis mellom Boston, Vermont og Toronto, forfulgt av den uforsonlige politimannen. Den eneste vennen de har, er den eksentriske analfabeten og skogsarbeideren Ketchum. Verken far eller sønn kjenner morgendagen, og den rotløse tilværelsen deres er akkurat så full av irving‘ske overdrivelser og overraskelser, snubletråder og seksuelle møter som man kan vente seg. Siste natt i Twisted River er enda en burlesk, overdådig og original roman fra den store amerikanske fortelleren, på høyde både med Siderhusreglene og En bønn for Owen Meany. Få forfattere mestrer denne blandingen av historisk troverdighet og følelsesmessig autentisitet så godt som John Irving. Legg så til en avslutning som sitter perfekt, og du har den store sommerromanen 2010.

Tiltredes med hele mitt hjerte. Kos deg med en god bok!