I sommer besøkte jeg for første gang Stavneset fyr. Det ligger på nordøstsiden Averøya, med god oversikt langt ut i havet - og rett over til Kristiansund. Det var svært grei atkomst, vi parkerte en kilometer eller noe ånt unna (nesten oppi noen sommerhus) og så var det flott sti, eller nesten gangvei, ut til sjøen der vi fant fyret. På hele området var det tilrettelagt for sånne som oss. Og oss var fire voksne og to barn (i veldig hopp og sprett og løp-alder). Noe har selvsagt vært der fra det ble fyr, det sier seg selv, men endel var også gjort i stand for familieutflukter i nyere tid. Det var fikset trapper og plattinger og benker, og neste gang blir det en mer omfattende formiddagsutflukt med en matkurv og kanskje en bok. Det var lune steder å sitte og lese, drømme, se utover havet...Denne opplevelsen fikk jeg og familien min i sommer, fordi noen syntes jeg skulle få det. En venneforening som har lagt ned enormt med dugnadstimer, som stiller opp i helgene med salg av kaffe og vafler, som sørger for liv på fyret med spel og turmål. Det er snekring og vedlikehold og der seiler jeg inn som turist og nyter godt av all denne innsatsen. Takk!
Takk for at det finnes ildsjeler, historieinteresserte, samfunnsbevisste mennesker som tar i ett tak for fellesskapet. I Aftenposten lørdag står det som de som gjør at du og jeg kan besøke Oscarsborg som et velholdt sted å se på opera eller gå på museum. Jeg tør påstå at i alle kommuner finnes det folk som gjør at kulturminnearven holdes levende i form av gårdskafèer, "dager", "spel, i disse dager har du kanskje vært på et Oslok-stevne?
Også er det turløyper, sommer og vinter, skiterreng skal også vedlikeholdes. Der ligger det også enorme mengder dugnadstimer for at vi kan nyte herlige stier og løyper og noen har lagt noen planker over myra så vi kan gå tørrskodd over.
Vi går videre til korps og idrett. Hvor mange dugnadstimer tror du sørger for musikken din 17. mai. Har du barn som sparker fotball vet du vel noe om hvor mye det koster.
Var du med på dugnad i borettslaget ditt, eller sameiet eller velforeningen der du bor? Eller var du av de som kjøpte seg fri?
Jeg tror nemlig at å bidra til fellesskapet er bra og noe alle burde gjøre. På sitt vis, selvsagt. Det er ikke alle som kan og skal bidra med mange timer i uken til frivillig arbeid, men alle kan vi bidra litt her og der. Om du ikke vil dra på fjellet med Røde Kors i påsken, så kanskje du kan delta i kulissene? Lottene trenger også jenter som drifter organiasjonen, ikke bare er på HV-øvelse. Kanskje du kan være den som gjør at valg på foreldreutvalget i barnehagen blir et valg og ikke bare en formell overføring av makt. Og har du barn i skolen, så vet du hvor stusslig det hadde vært om det ikke var noen juleavslutning, sommerfest eller andre aktiviteter som baseres på at noen gidder.
Kanskje du ikke kan snekre benker på et fyr i havgapet eller er noe god til å bake boller. Men noe kan du også gjøre! Bidra til fellesskapet kan vi alle gjøre, på en eller annen måte.
Hva skal du gjøre nå når høstterminen begynner?
Jeg for min del planlegger å slappe av i høstsemesteret;)etter å ha vært leder for 17 mai komiteen på skolen, vært med i juletrefestkomiteen i barnehagen 2009, vært klassekontakt for klassen til min sønn, og meldte meg jammen meg frivillig til neste år også da ingen rakk opp hånden, sitter i styret i fylkesforeningen, Jordmorforeningen. Men tror du jeg klarer å slappe av da?? Noen er vel kanskje bare ment for å være med hehehe, og liker jeg det?? Gjett om....:)
SvarSlettSiv
Så utrolig bra, Siv! Ja, klart er noen mer på enn andre. Vi er avhengig av frivillig innsats og at noen gidder. Synes man det i tillegg er gøy... selvsagt synes noen det og andre ikke. Men alle kan være med å trekke litt etter evne, lyst og tid og sånn der... hvis flere tenkte sånn så blir det ikke så mye slitasje på resten av oss.
SvarSlettJeg fortsetter som leder av Oslo lotteforening, jeg stiller på dugnader og jammen tror jeg ikke det blir skidag i Holthagen neste år også...!
Dugnadsinnsats får hjulene til å gå rundt :-)
SvarSlettJeg innrømmer det glatt: Noen ganger kjenner jeg at det skorter på motivasjonen. For vafler skal stekes, lodd skal selges, kioskvakter skal gjennomføres, bed skal lukes, benker skal males og i det hele tatt. All denne dugnadsinnsatsen kommer på toppen av alt man burde-burde på hjemmebane. Men vi stiller opp likevel. Og tenk, det er artig og det er givende :-)
Eller ok da, å stå ute og selge vafler i øspøsende regn er ikke nødvendigvis det artigste jeg vet. Men, akkurat som all annen dugnad får jeg en slags fellesskapsfølelse av å stå der og selge vafler i regnet sammen med andre mødre og fedre i enten fotballen eller turnforeninga eller på skolen eller hva det nå måtte være. Man blir kjent med andre foreldre (det er oftest i regi av ungenes aktiviteter at vi er på dugnad), og man føler at man gjør noe for ungene og det de er glad i.
Jeg er enig med deg, Siri. Alle kan bidra til fellesskapet. Alle kan stille opp - på sin måte.