Det er noe mennesker som aldri får det bra. Det er mennesker som klager. Alltid. På alt. som klager på været; noe som forøvrig er superpopulært. I disse sommerferietider har det jammen meg vært mye drittvær...! Og har det vært fint vær i ferien, så er det i hvert fall drittvær når ferien er slutt. Noen mennesker starter dagen med å klage på været. Det har alltid fascinert meg at folk klager på været. Det er jo virkelig ikke noe man kan gjøre noe som helst med. Bortsett fra å kjøpe deg et par røde gummistøvler hvis du er lei regnværet og en fargerik strikkelue og en tøff flanellspysj om det er for kaldt. Så hvorfor bruke all denne energien på å klage? Min mann sa så klokt "fordi du ikke kan bli bedt om å gjøre noe med det". Hm... kanskje det er noe i det.I alle fall. Været er ikke det eneste folk klager på. Naboen skulle mange ønske de kunne gjør enoe med, andre bilister, syklister, fotgjengere (alt etter hvilken posisjon du selv har i trafikken). Andres barn, barnehagens behandling av deg og ditt barn, skolevesenet, helsevesenet, arbeidsgiver... noe er det å utsette på det meste.
Jeg irriterer meg også. Over alle de som klager. Hele tiden. Som regel holder jeg meg unna. Jeg blir sur av å høre på klaging hele tiden. Og jeg vil ikke bli det. Det betyr ikke at jeg til enhver tid er fornøyd med alt rundt meg, slett ikke. Men det jeg kan gjøre noe med, kan jeg gjøre noe med - eller holde kjeft. Det jeg ikke kan gjøre noe med, må jeg ta for det det er. Og holde kjeft.
"Om jeg hamrer eller hamres, like fullt så skal der jamres" sa Ibsens Peer Gynt til mor Aase.
Sånn føles det noen ganger. Det blir bare aldri godt nok.
Ingebrigt Steen Jensen skrev i 2003 et innlegg i Vårt Land om sutring. Sutro, ergo sum. Jeg sutrer, altså er jeg. Det jeg kaller klaging kaller han sutring. "Kjært" barn har mange navn. Sutring, klaging, tyting surving... jeg skulle ønske vi alle kunne være litt mer positive, mot oss selv, med hverandre. Som Steen Jensen sier, det påvirker oss. Begge veier. Så smil, bruk en rosa paraply og gjør dagen din glad for deg og andre!
Lettere sagt enn gjort mange ganger. Men jeg er helt enig. Og lagrer meg rådet ditt på minnet. Kanskje jeg må ut og shoppe meg en rosa paraply i morgen? Vi trenger flotte paraplyer her nord. For sommeren kom aldri til oss i år. Og jeg, jeg har klagd, jeg innrømmer det. For det har vært tung å være hjemme med tre søte små hele sommeren når været er elendig dag ut og dag inn. Men men, som du sier, det er lite vi får gjort med det. Nå håper vi på en fin høst :-)
SvarSlettKlart det ikke er enkelt. Jeg sier ikke det. Og det er forskjell på å få nok med tretten uker med regn i strekk og å klage alltid og hver dag. Det er også noen som alltid må klage på noe - uansett... det er ganske slitsomt.
SvarSlettEnig! Disse som klager og bærer seg heeele tida, de vil man helst ikke ha rundt seg i det daglige. Man kan omtrent ikke si "god morgen" før man får en skyllebøtta om at morgenen da vitterlig er alt annet en god! Tenk å ha en sånn en som nær kollega for eksempel. Ah, nå kjenner jeg at jeg plutselig ble veldig takknemlig for mine flotte kollegaer :-)
SvarSlettArtig å lese bloggen din forresten, Siri! Du får si fra når jeg maser for mye i kommentarene ;-)
"Min mann sa så klokt "fordi du ikke kan bli bedt om å gjøre noe med det". Hm... kanskje det er noe i det."
SvarSlettUtrolig bra sagt PK...hehe..Er så enig så enig Siri..Jeg synes mange klager over alt og ingenting, været, hvor slitne de er kommer vel på 1 plass hehe.. Er så herlig hvordan du beskriver hvordan en kan fikse på en regntung dag med røde støvler:) Og en kald dag, en fargerik lue:) eller en tøff pysj....Herlig Siri..Bloggen din gir meg noe med at den inneholder dine meninger, noe å tenke over, og din hverdag:) Koselig...
Hei, Takk for hyggelig hilsen. Vi åpner søndag 22. august kl. 12.00 - 17.00. Velkommen innom:-) Klem jentene på Firkløverhuset!
SvarSlett