I Aftenposten lørdag, skriver Erland Kroken om bevegelse, masseidrett, statusidrett, idrettslag (og han nevner spesielt Friskis & Svettis, det er gledelig for en mangeårig vert og leder) og alle de nye treningsstudioene som dukker opp fler og overalt. Likevel blir vi fetere, latere, tyngre og sykere. I dag vet vi at diabetes ll for eksempel kan kontrolleres med mosjon fremfor medisiner.
Direkte inspirert av denne kronikken fikk jeg med gutta på sykkeltur. Vi skulle til Lillestrøm og sjekke ut livet på torvet der Røde Kors med alle sine filialer hadde slått leir. Det var oppholdsvær, vi har noenlunde velfungerende sykler og ingen grunn til å ikke ta dem i bruk denne lørdagen. Vi snakker en 3-4 kilometer hver vei med lite bakker, og vi tråkket avgårde fremfor å velte oss inn i bilen. Barnet var slitent altså. Men så flink og sto på som bare det. Det var nok ingen stor bragd for oss voksne, skal ikke påstå det, men vi gjorde det. Og koste oss. Vi beveget oss, gjorde noe hyggelig som familie - og sparte litt bensin og noen CO2-utslipp.
La oss gjøre mer for å finne hverdagsbevegelsen - i tillegg til oss voksnes innsats i smekkert treningstøy, selvsagt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar